Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
På samme måte som det ikke er et kirkelig poeng i seg selv å holde liv i et byråkrati, er det ikke et poeng å drive et demokrati. Når økonomien i Den norske kirke nå er svekket, er det avgjørende at det er kjernevirksomheten som blir prioritert. Andre ting må prioriteres i den grad det er nyttig for å støtte opp om kjernevirksomheten.
Den nedbemanningen som nå foregår i Den norske kirke har først og fremst rammet byråkratiet. Det gjelder fagstillinger såvel som stillinger som håndterer lønn, drift og personale. Også noen prestestillinger er kuttet, selv om man i det lengste har prøvd å unngå å ramme førstelinja. Gitt situasjonen, er dette gode prioriteringer.
Strukturene er støttefunksjoner til det egentlige oppdraget, men kan bli så tunge at de tar ressursene fra det sentrale
Reduksjon i demokratiet
Men det finnes flere deler av det kirkelige landskapet som kan kuttes uten at kirken forblør. Når byråkratiet bygges ned, er det naturlig at det samme skjer med demokratiet. Å håndtere saksbehandling til et årlig, mange dager langt kirkemøte, er en svært arbeidskrevende oppgave. Slik de sentralkirkelige rådene er utstyrt med ansatte etter årets kutt, er det ikke gitt at den arbeidsmengden kan opprettholdes, og antakelig vil enten kvaliteten på eller mengden saksforberedelse reduseres.
Flere instanser har tatt til orde for å redusere Kirkemøtet. Allerede er den årlige samlingen blitt kortere enn den var på sitt lengste, noe som bidrar til å redusere utgifter. Videre har Bønnelista foreslått å avlyse eller nedskalere kirkemøtet, TeoLOgene ønsker å redusere frekvensen til annethvert år og Presteforeningen/Spir har sagt seg enig i at man bør vurdere kutt.
Flere politiske partier avholder nå sitt landsmøte annethvert år. Det trenger ikke være mindre demokratisk enn å møtes hvert år.
Kan bli for tungt
Kirkebyråkratiet og -demokratiet er delvis resultater av krav Staten stilte da statskirkeordningen ble avviklet. Det er svært viktig at maktfordelingen i kirken er transparent og bevegelig, og at små grupper eller enkeltpersoner ikke får uforholdsmessig makt over tid. Det trenger imidlertid ikke å bety at dagens dimensjonering er den rette.
Disse strukturene er i sin essens støttefunksjoner til det egentlige oppdraget, men kan bli så tunge at de tar ressursene fra det sentrale. Når økonomien skrumper inn, må også økonomistyringen akseptere å gjøre det samme.