Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
På sikkerhetskonferansen i München forrige uke var Ukrainas framtid et altoverskyggende tema. USAs president Donald Trump kunngjorde at han og Russlands president Vladimir Putin skal forhandle om fred i Ukraina. Dette kom samtidig som visepresident J. D. Vance gikk til frontalangrep på Europa og mente at den største trusselen i Europa kom innenfra.
Budskapet om at Europa ikke skulle få delta i forhandlingene er en grov ydmykelse av USAs allierte land i Europa. Ikke minst er det en ydmykelse av Ukraina. Samtidig kom budskapet om at Europa skulle ta regningen. USA sendte melding til alle europeiske land med spørsmål om hva disse kan bidra med av soldater og materiell for å sikre Ukraina etter en avtale. USA vil derimot ikke gi noen sikkerhetsgarantier. I etterkant kom til dels motstridende signaler fra USA. Kanskje skulle EU få delta likevel, i alle fall når avtalen skulle drøftes i detaljer.
En slik form for ydmykelse av allierte, motstridende budskap og tilbakekallelse av støtte er en ny og skremmende strategi fra USA. Den rokker grunnleggende ved det transatlantiske samarbeidet som har vært siden krigen.
Vi kan ikke lenger regne med USAs støtte. Men vil kan heller ikke finne oss i å blir diktert
«Kan bli slutten for Nato»
Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann, sier til VG at uttalelsene fra USA kan være starten på slutten for Nato: «Dette signaliserer med all tydelighet at USA ikke tar Europa alvorlig som partner.»
Denne krevende situasjonen er grunnen til at EUs utenrikssjef Kaja Kallas innkalte til krisemøte i Muchen, mens Frankrike har invitert EU-ledere til et toppmøte i Paris. Europeiske ledere frykter blant annet at Ukraina ikke får tilbake russisk-okkupert land, at Ukrainas Nato-medlemskap blir lagt i skuffen og at USA trekker seg som sikkerhets-garantist.
Kinas rolle
I helgen som var kom også Kina på banen i spørsmålet om fredsforhandlinger. Kinas utenriksminister Wang Yi mener at Europa må med: «Siden krigen finner sted på europeisk jord, er det desto mer nødvendig at Europa spiller en rolle i innsatsen for fred (...) for å finne et bærekraftig rammeverk for sikkerhet og oppnå varig fred og stabilitet»
Kina viser altså vilje til å være en aktiv spiller i konflikten, noe som kan endre dynamikken. For det første kan aktiv kinesisk deltagelse bli en sikkerhetsrisiko for Europa. Men vi kan håpe at et slikt Kina-utspill kan vekke Trump, og få ham over på et nytt spor, der Trump ikke overser Europa. I amerikanske aviser skrives det allerede om at Trump kan komme til å presse allierte land over til Kinas side. Det burde uroe USAs president.
I det kaoset som nå oppstår må Norge og EU bokstavelig talt ruste seg til framtiden. Vi kan ikke lenger regne med USAs støtte. For Norges del betyr alt dette at forholdet til EU og Europa blir stadig viktigere, både når det gjelder handel og sikkerhet. Hverken Europa kan akseptere å bli diktert, slik USA legger opp til.