Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
John Major var statsminister i Storbritannia fra 1990 til 1997. I et intervju med BBC advarer han mot Trumps politikk med amerikansk isolasjon og mindre engasjement for en velfungerende verdensorden. Han er derfor bekymret for at det vestlige demokratiet er truet.
Major advarer også mot at dette vil skape et maktvakuum som bare oppmuntrer Kina og Russland. Han sier blant annet dette til BBC: «Mange av gevinstene vi har oppnådd siden Sovjetunionen kollapset, blir nå reversert. Du ser et veldig aggressivt Russland. Og hvis de skulle lykkes i Ukraina, vil de uten tvil være andre steder om ikke så lenge.»
Nå er Russland på vei inn i forhandlinger med USA om Ukrainas framtid. Til nå har hverken Ukraina eller Europa fått en plass rundt bordet. EUs utenrikssjef Kaja Kallas advarer mot det hun kaller «en russisk felle». Hun mener at dersom vi snakker om en «fredsbevarende styrke», går vi rett i den russiske fellen, fordi Russland ikke ønsker fred. Hun er svært bekymret for en dårlig avtale som ikke sikrer Ukraina varig fred.
Alene er det ikke noen europeiske land som kan fylle vakuumet etter USA. Men samlet sett kan EU og Europa utgjøre en maktblokk dersom det er vilje til å bruke både penger, krefter og kunnskap
Europa ruster opp
Flere europeiske land kommer nå med budskap om at de vil ruste opp. Et av dem er Latvia. Tirsdag meldte statsminister Evika Silina at de vil bruke fem prosent av landets BNP på forsvaret. De bruker i dag i overkant av 3.4 prosent, som er litt mer enn USA. Danmark jobber nå med et opprustningsfond som skal være på 78 milliarder danske kroner, der halvparten skal brukes i 2025. Landet bruker i dag 2.4 prosent av BNP.
Tyskland er også et av landene som vil ruste opp. Den tyske statsministeren tok nylig til orde for å oppheve den såkalte gjeldsbremsen for å sikre mer støtte til Ukraina og for å ruste opp. I Norge peker statsminister Jonas Gahr Støre på at vi er på vei mot 3 prosent, men ifølge den nye langtidsplanen for Forsvaret kommer vi først dit i 2036. Støre utelukker samtidig ikke at det kan komme justeringer.
For øyeblikket har ikke de europeiske landene maktet å komme med et samlet og kraftfullt svar til USAs samtaler med Russland, men det jobbes nå på spreng i både EU og Europa.
Europa må minske maktvakuumet
Denne opprustningen og samtalene mellom europeiske ledere må ha som mål å motarbeide og fylle et slikt mulig maktvakuum. Dette er viktig fordi USA ser ut til å være langt mindre opptatt av Europas sikkerhet. Alene er det ikke noen europeiske land som kan fylle vakuumet etter USA.
Men samlet sett kan EU og Europa utgjøre en maktblokk dersom det er vilje til å bruke både penger, krefter og kunnskap, og ikke minst jobbe hardt for en rask samordning.
Denne samordningen er uhyre viktig for å sikre både Ukrainas og resten av Europas sikkerhet. Europa har ingen tid å miste. Det haster.