Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I flere omganger de siste årene har rektorer i ulike deler av landet forsøkt å nekte sine elever å samles til møter i skolelaget. Vårt Land har etter hvert dekket mange slike saker. Mange av dem har fått en god løsning.
I januar klargjorde Kristiansand kommune at skolelag og andre religiøse foreninger er tillatt på skolens grunn og kan holde møter i skoletiden. Kommunens formulering sørget også for å gi rektorene albuerom til å kunne stoppe aktivitet som utvikler seg til noe ekskluderende, usunt eller hemmende.
Livssynsbaerte aktiviteter likestilles
Nå har også Oslo kommune gjort et liknende vedtak. Byrådet vedtok denne uken nye formuleringer i retningslinjene som sendes til skolene. Der står helt tydelig at skolen har et ansvar for å tilrettelegge for ulike religioner og livssyn. Hensikten med de nye retningslinjene er å understreke at elevinitierte aktiviteter er et gode, uansett om de samles rundt en ball eller en bibel. Livssynsbaserte aktiviteter likestilles med andre aktiviteter elevene tar initiativ til, sier byrådet i vedtaket.
Det er alt annet enn tilfeldig at utdanningsbyråd Jule Reme Midtgarden (H) står bak en slik avgjørelse. Norges kristelige student- og skoleungdomslag, de lokale skolelag, KrF, Vårt Land og andre aktører har lenge påpekt forskjellsbehandlingen religiøse utsettes for i skolene. Høyre-byrådet i Oslo inngikk en samarbeidsavtale med KrF og Frp i 2023, der de lovet å sikre rammene for religiøse foreninger i skolene.
Demokratisk opplæring
Denne ukens vedtak er altså et resultat av politisk arbeid. KrFs Øyvind Håbrekke har løftet saken og sørget for å holde trykket oppe. Det skal han ha ros for.
I de nye retningslinjene kan vi lese at elevinitierte aktiviteter «er et gode (...) for deltakelse og demokratisk kultur blant elevene». Det tror vi på.
Men i tillegg viser denne saken at demokratisk kultur faktisk virker: De elevene som har engasjert seg for å drive skolelag, har vunnet frem. En frustrasjon over forskjellsbehandling har blitt omsatt i politisk engasjement, politisk arbeid og nå politisk gjennomslag. Ikke bare skaper slikt skolelag, det skaper også demokratisk og politisk sinnelag hos en ny generasjon samfunnsborgere.