Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Askeonsdag er den første dagen i den kristne fasten. I moderne tid har praksisen med å faste i Norge slumret. Det har flere årsaker.
For det første fastholdt Luther at overfor Gud er poenget å tro, ikke å vinne noe ved handlinger eller fromhetspraksiser. Dette protestantiske mantraet førte med tiden til at en god del tradisjonelle kristne praksiser mistet mye av sin umiddelbare begrunnelse.
For det andre har fasten i Norge vært tett bundet opp mot andre ting enn å avstå fra mat. Kirkens nødhjelp (KN) har i mange år drevet et stort arbeid med sin fasteaksjon, som både innebærer ressurser til gudstjenester og menighetsliv, og pengeinnsamling til et formål som varierer fra år til år. Slik KN har profilert fasteaksjonen, handler den mer om å strekke ut en hånd til andre enn å pleie sitt eget fromhetsliv. Det å avstå (fra penger) gir mening fordi det bidrar til mat og helse andre steder i verden.
Det viktigste vi kan gjøre med våre ressurser er ikke å avstå fra dem, men å gi dem videre
Den fasten jeg vil ha
Profeten Jesaja i Det gamle testamente er mye sitert på dager som i dag:
Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter Herrens vilje? Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne.
Luther, KN og Jesaja har åpenbart noen poenger. Det gagner ingen, og i alle fall ikke Gud, at vi sulter oss, henger med hodet eller plager oss selv. Det viktigste vi kan gjøre med våre ressurser er ikke å avstå fra dem, men å gi dem videre. Dessuten er det allerede slik i dagens samfunn at altfor mange mennesker blander spørsmål om disiplin, moral og selvforståelse inn i kostholdet sitt. Det kan være farlig.
God praksis
Like fullt kan konkrete religiøse praksiser, som å avstå fra bestemte matvarer eller vante handlinger og reaksjonsmønstre, være til det gode. Det er bevisstgjørende, det kan være godt for en selv, det er vanskelig på en håndterbar måte. Mens tro kan være en diffus ting, er handlinger synlige og fysiske, for oss selv og andre, og kan hjelpe oss å forankre vår tro.
Det er ingen motsetning mellom selv å avstå og det å gi videre. Så lenge vi ikke glemmer vår neste, men tjener ham eller henne, kan faste dermed være en svært god ting. Spesielt gjelder det når verden raser og flere mennesker står i akutt fare for liv og helse enn på lenge.
Å avstå ved å dele «ditt brød med dem som sulter», er en faste etter Jesajas hjerte. Gjør gjerne det ved å støtte KNs fasteaksjon eller et annet godt formål denne fastetiden.