Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
For trę år siden vedtok Kirkerådet (KR) i Den norske kirke (DNK) å selge seg ut av selskaper innen fossil energi. Dette skulle skje senest i 2024, men nå i 2025 har fortsatt DNK 6 millioner kroner i slike selskaper. Finansutvalget i DNK anbefalte imidlertid nylig å utsette fristen til neste år.
Den anbefalingen trosser nå KR, når kirkerådsleder Harald Hegstad forteller til Vårt Land at de vil selge seg ut så raskt som mulig.
Når det gjelder kirkens egne interesser, har man til nå ikke vært like prinsipiell
Kirkelig klimaengasjement
Den norske kirke har i mange år vært en varm forsvarer av klimaet, og dermed kritisk til hele olje- og gassektoren. I 2021 stemte flertallet i Kirkemøtet frem et vedtak om å anbefale stans i oljeleting på norsk sokkel. Både biskoper og andre kirkeledere har løpende vært svært tydelige når det gjelder forvalteransvar og klimarettferdighet – såpass tydelige at de har blitt kritisert for å skli over i partipolitikken.
Men når det gjelder kirkens egne interesser, har man til nå ikke vært like prinsipiell. Sett fra sidelinja, er det vanskelig å forstå hvordan DNK kan være så kategorisk avvisende overfor andre sektorers olje-arbeid, men samtidig unnskylde egen investeringsportefølje. Det fremstår som om det rådgivende finansutvalget i DNK har satt lønnsomhet vel så høyt som forvalteransvaret, når de sier at det i Norge er vanskelig å investere utenfor oljebransjen.
Leve som en lærer
For hvorfor er man plutselig opptatt av å beskytte finansielle interesser? Det har ikke vært et hensyn når DNK ellers har uttalt seg om norsk olje- og gassproduksjon.
At KR nå velger å ikke lytte til finansutvalgets anbefaling om lav nedsalgsfart, er dermed helt betimelig. Det er viktig å leve slik en lærer – det gjelder spesielt for en kirke, og det gjelder desto mer når denne kirken har snakket tydelig og med stor moralsk patos om den aktuelle saken.
KR og Harald Hegstad skal ha ros for at de vender det døve øret til kirkens finansutvalg. Alt annet hadde vært pinlig, eller for å si det med kirkerådsdirektør Ole Edvard Wold-Reitans ord, vil «en utsettelse av å oppfylle et slikt prinsippvedtak være forbundet med en omdømmerisiko».
Han har rett. Og uten troverdighet, er det lite en kirke kan utrette i denne verden.