Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Vi har lenge sett det transatlantiske samarbeidet råtne fra innsiden. Det har skjedd i Viktor Orbáns Ungarn, hvor demokratiet og rettsstaten har måttet vike for den autoritære lederen og hans korrupte bevegelse. Det har skjedd i Trumps Amerika, hvor mange grunnleggende verdier er under kraftige angrep.
Erdogans vei til toppen
Det har lenge vært bekymring for den demokratiske utviklingen i Recep Tayyip Erdogans Tyrkia. Tross utfordringene har landet likevel holdt valg hvor konkurransen har vært reell, slik det var da Ekrem Imamoglu ble valgt til borgermester i Istanbul i 2019.
Imamoglu har vært en suksess for opposisjonspartiet CHP. Han har styrt landets største by som et utstillingsvindu for et demokratisk og tolerant Tyrkia. Det ligner metoden som Recep Tayyip Erdogan selv brukte da han som ordfører i Istanbul på slutten av 1990-tallet, klatret hele veien til topps i tyrkisk politikk.
Skulle Erdogan vinne, vil ikke bare Tyrkia tape, men d et vil ramme hele det verdifellesskapet som den demokratiske delen av Tyrkia er en del av
Nyhetene om at Imamoglu forrige uke ble pågrepet, bør tas imot med største alvor. Det er kraftig innstramming og trussel om at de siste restene av det tyrkiske demokratiet kan forsvinne. Søndag ble Imamoglu besluttet varetektsfengslet, satt på en celle og samtidig valgt til presidentkandidat av en samlet opposisjon. Det er all grunn til å tro at påstandene mot Imamoglu er falske, ettersom myndighetene har satt store ressurser i sving for å holde kontroll på eventuelle motdemonstrasjoner.
Ikke verdt å dø for
Recep Tayyip Erdogan spiller et høyt spill ved å fengsle Imamoglu. På mange måter kopierer han den mye mer autoritære og tøffe taktikken til Russlands president Vladimir Putin. Det er lov å håpe at det fortsatt finnes så mange demokratiske krefter på innsiden av det tyrkiske rettsapparatet at Erdogan vil møte motstand for denne taktikken. Beslutningen om å fengsle Imamoglu vitner også om desperasjon i presidentpalasset i Ankara.
Skulle Erdogan vinne, vil ikke bare Tyrkia tape, men det vil ramme hele det verdifellesskapet som den demokratiske delen av Tyrkia er en del av. Nato-alliansen har siden starten vært en forsvarsallianse som har hatt som mål å forsvare verdier det er verdt å dø for. Skulle Tyrkia også forsvinne ned i diktaturets sorte hull, vil det bli stadig vanskeligere å definere hvilket vestlig verdifellesskap som står igjen.