Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Det er forstemmende å se hvor sterke beskyldninger folk er villige til å kaste mot andre mennesker i sosiale medier, uten annen begrunnelse enn løse spekulasjoner og konspirasjoner.
Spesielt harde har beskyldningene den siste tiden vært mot folkerettsforsker Cecilie Hellestveit. En rekke profilerte samfunnsdebattanter har lagt ut mer eller mindre konspiratoriske anklager mot henne på sine Facebook-vegger. Det inkluderer navn som Eivind Trædal, Linda Noor og Jonas Bals, som alle representerer store og viktige strømninger på norsk venstreside. Noen av angrepene har blant annet sådd tvil om hennes rolle som forsker.
Frie og uavhengige Hellestveit
Sentralt i kritikken mot Hellestveit – også i forbindelse med Fæbriks kvinnedagsarrangement – er at hun som ekspert på folkerett og medlem av Etikkrådet, angivelig skal jobbe for å normalisere og relativisere det som skildres som et folkemord på palestinerne på Gazastripen og Vestbredden.
Aktører som Trædal, som forventer å bli tatt på alvor i den offentlige debatten, bør ta en titt på Vær varsom-plakaten før neste posting av neste FB-innlegg
Det er grove påstander helt uten rot i virkeligheten. Så langt vi kan se er Hellestveit meget bevisst sin rolle som forsker og ekspert på både den israelsk-palestinske konflikten, og krigens regler. Det er forskjell på juss og politikk – og enda viktigere: det er forskjell på juss og følelser.
Hellestveits rolle er ikke å løpe aktivisters ærend, hverken på den ene eller andre siden. Svertekampanjen mot henne ser ut til å ta utgangspunkt i at alle med kunnskap, bør bli aktivister. Det er en semiautoritær tilnærming til ordskiftet. Hellestveit hegner om en uavhengig og fri rolle som er en mangelvare i norsk offentlighet.
Kopi av høyresiden
Angrepene på Hellestveit ligner mye på hvordan den ekstreme høyresiden i flere år har kommet med sterke påstander utenfor de redaktørstyrte mediene, som i podkasten til Wolfgang Wee, uten å korrigere eller forholde seg til grunnleggende presseetiske regler.
Den anstendige venstresiden kan ikke kopiere ytre høyres metode ved å vise til at «vi stiller bare spørsmål».
Nå skal det sies at Eivind Trædal slettet sin siste post om Cecilie Hellestveit med begrunnelse om at den «gikk over alle støvleskaft». Det er ikke tilstrekkelig selvkritikk fra Trædals side. Angrepet på Hellestveits troverdighet har han allerede bidratt til. Aktører som Trædal, som forventer å bli tatt på alvor i den offentlige debatten, bør ta en titt på Vær varsom-plakaten før neste posting av neste FB-innlegg.
I redaktørstyrte medier er det et sentralt poeng at grove påstander skal kunne dokumenteres før de publiseres. Kan ikke påstandene dokumenteres, skal påstander av faktisk art, eller rene konspirasjoner, ikke publiseres. Alle som hegner om et demokratisk ordskifte i Norge, bør ha det i bakhodet.