Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Fader Johannes, forstander i Hellige Nikolai ortodokse menighet, vil ikke at en ukrainsk-ortodokse kirke skal få medlemssøknaden sin i Norges kristne råd (NKR) godkjent.
Hellige Jaroslav den vises menighet er den eneste ukrainsk-ortodokse kirken i Norge som ikke er tilsluttet Moskva-patriarkatet. Fader Johannes mener kirken er «en politisk konstellasjon». De er opprettet av Det Økumeniske Patriarkatet etter sterkt politisk press fra Ukrainas politiske ledelse og USA som et verktøy i kampen mot Moskva,» sier han. I tillegg anerkjenner han ikke kirken som en «legitim kanonisk kirke». Søknaden behandles torsdag 27. mars.
Det økumeniske fellesskapet er kirkelig, ikke politisk, og det gjelder uavhengig av hvilke stater ordet «politisk» viser til
Politisk kirke?
Det er nok ulike syn på hva som er og ikke er en politisk kirke. Det ville for eksempel ikke vært vanskelig å påpeke at også Den russisk-ortodokse kirke har politiske trekk, eller for den saks skyld Den norske kirke.
Diskvalifiseres en kirke som kirke dersom det ligger politiske og maktmessige forhold rundt dens opprettelse eller opprettholdelse? Selvsagt ikke. Hvis det hadde vært tilfelle, måtte man luke ut både Den katolske kirke og alle nasjonalkirkene i Nord-Europa. Våre nordiske søsterkirker er alle medlemmer i NKR, selv om det som skiller dem fra Den norske kirke først og fremst er landegrenser og statsoverhoder, og i liten grad teologi.
Se for deg et barneselskap med ti gjester. Det ringer på døra, og barn nr 11 står utenfor. Alle synes hun skal få være med, bortsett fra en av de andre gjestene, som truer med å gå hvis flere blir inkludert. Hvem skal ut?
Det gjelder i økumenikken som i livet for øvrig: Presses spørsmålet til det ytterste, er det er den som vil ekskludere som må gå, ikke den som ber om inklusjon. Slik var det da de hvite lutherske kirkene i Sør-Afrika og Namibia nektet nattverdfellesskap med de svarte lutherske kirkene. Det var de hvite som måtte ut av Det lutherske verdensforbund i 1977.
Kirkelig, ikke politisk
Med andre ord: Den ukranisk-ortodokse kirke må selvsagt tas opp i Norges kristne råd såfremt de tilfredsstiller de formelle kravene. Det at Fader Johannes ikke anerkjenner Hellige Jaroslav som en legitim kanonisk kirke, er ikke et argument mot medlemskap i NKR. Det å overse skiller og manglende gjensidige anerkjennelse mellom kirkesamfunn, er nettopp poenget med økumenisk arbeid. Argumentene fra Fader Johannes bør ikke tas til følge.
Så langt, så vel. Men hva med søknaden om opptak fra Den eritreisk-ortodokse menighet som skal behandles torsdag? Der er situasjonen også politisk, men på en annen måte. Kritikere mener at et medlemskap i NKR vil fungere som en renvasking av det totalitære eritreiske regimet. Er denne formen for politikk et hinder for opptak?
Svaret på dette er også nei. Inkluderingen av kirker handler ikke om politikk, heller ikke når den aktuelle kirken er tett på en makt som Norge eller verdenssamfunnet for øvrig finner umoralsk. Det økumeniske fellesskapet er kirkelig, ikke politisk, og det gjelder uavhengig av hvilke stater ordet «politisk» viser til. Derfor har det vært riktig av Kirkenes verdensråd å ikke kaste ut medlemskirker med bånd til Moskva.
For kristendommen har ikke kunnet unngå å overleve, selv inne i hus som har vært kontrollert av totalitære regimer. Det er derfor Moskva-tilknyttede Hellige Nikolai ikke blitt foreslått ekskludert fra NKR.