Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Iftar er kveldsmåltidet muslimer inntar i fastemåneden ramadan. Etter en dags faste, er det vanlig å spise sammen ved solnedgang. Måltidet bærer tradisjonelt preg av feiring og stor gjestfrihet.
De siste årene har enkelte menigheter i Den norske kirke invitert muslimer og kristne til å bryte fasten sammen med et felles iftar-måltid. Både i Drammen og Oslo og andre byer der kirker og moskeer ligger side om side, har dette vært praktisert.
Ikke bare misjon, men også diakoni, er et sentralt kirkelig kall. Salige er de som skaper fred
I grenseland?
Terese Egebakken, som sitter i bispedømmeråd og dermed Kirkemøtet, synes ikke noe om denne skikken. Hun mener det er å bringe en annen religion inn i kirken, og at det skygger for hva som er kirkens kall å formidle. Biskopen i Oslo, Sunniva Gylver, viser forståelse for at noen opplever iftar i grenseland for hva menigheter i Den norske kirke skal drive med. Hun forsvarer like fullt praksisen overfor Vårt Land.
Gylver påpeker at iftar mer enn en religiøs markering «fungerer som ei feiring og eit fellesskapsritual prega av gjestfridom. Dette står på ingen måte i motsetning til vår eiga bruk av rommet. Praksisar som direkte motseier innhaldet i våre eigne, vil derimot falle utanfor det reglane opnar for». Hun legger til at majoritetsreligionen har et særskilt ansvar for dialogarbeid med minoritetene.
Ja til muslimer, nei til islam
Ikke-kristen trosutøvelse har ikke noe i en kirke å gjøre. Besøkende skal ikke være i tvil om at det er den treenige Gud og det kristne gudsbildet som formidles i en kirke, og at bønnen og sangen er rettet dit hen. Derfor sier Vårt Land nei til islam i kirken. Men ikke-kristne har selvsagt en plass i kirkene. Vår naboer er velkomne, uansett hva de tror på. Noen ganger er det ekstra viktig å invitere naboene inn på deres egne premisser, for å skape godt naboskap, fred og fordragelighet. Ikke bare misjon, men også diakoni, er et sentralt kirkelig kall. Salige er de som skaper fred.
Ordet iftar betyr «å bryte fasten». Det er med andre ord helt parallelt med det engelske ordet «breakfast» – eller frokost, som vi kaller det her i landet. Å bryte fasten trenger ikke i seg selv å være særlig religiøst. Snarere markerer det avslutningen av noe religiøst og personlig, og markerer det utadvendte og fellesskapsstiftende.
Menigheter i Den norske kirke skal fortsette å drive forkynnelse, misjon, diakoni og godt naboskap. Så lenge reglene for bruk av kirkerommet overholdes, er det å invitere til iftar i fredens navn ikke et problem. Vi sier nei til islam i kirken, men ja til muslimer.