Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Onsdag 2. april intervjuet Vårt Land Thomas Johannes Forum Lollike, som er prest i Folkekirken i Danmark. Lollike har både norsk og dansk tilknytning og erfaring fra kristenheten i begge land. Han valgte å ordineres og arbeide i Danmark, og opplever at Folkekirken har større rom for konservative prester enn Den norske kirke.
Kirkedemokratiet kan ende opp som et rent flertallsvelde
Danmark er særegent
Lollikes påpekninger er interessante. Vi er vant til å tenke på danskene som liberale, også i teologiske henseender: De var tidlig ute med både kvinnelige prester og aksept for homofilt samliv. Samtidig er dansk kristendom noe helt særegent, der progressivitet i teologiske spørsmål kan gå hånd i hånd med svært tradisjonsbundne og nasjonalt orienterte holdninger. Det folkelige aspektet er forankret to steder som står langt fra hverandre: i det allmenne demokratiet, som i praksis betyr kirkestatsråden, og i de lokale menighetene. I Folkekirken finnes ingen rådsstruktur, ikke noe kirkemøte eller kirkeråd som ligner den norske måten å knytte folk til kirkestyre på.
Prestene i Danmark har soknet som arbeidsområde, mens prester i Norge har hele prostiet som tjenestedistrikt. Danske menighetsråd ansetter sine egne prester, mens det i Norge er bispedømmerådet som ansetter. Med andre ord skjer danske presteansettelser på et lavere nivå enn i Norge og prestene er forpliktet på én menighet.
Mer variert kirke
Dette gir større variasjon i dansk kirkelighet enn i norsk: Et synssett kan være i mindretall i den store sammenhengen, men likevel være godt representert i et lite område. I et bispedømmeråd vil dermed majoriteten i regionen ha overtaket, mens i mindre enheter som menighetsråd kan syn som deles av færre lettere få gjennomslag.
Kirkedemokratiet, slik det fungerer med valg til norske bispedømmeråd, kan ende opp som et rent flertallsvelde. Det er mulig for et bispedømmeråd å alltid velge den kandidaten som har en profil som er mest lik rådets majoritet, og dermed vil alle prestene i et område ligne hverandre.
På den andre siden kan det være at andre typer variasjon har dårligere kår i den danske modellen. For hvordan føles det for en prest å preke til sin arbeidsgiver? Har han eller hun frihet til å være uenig med menneskene i kirkebenken, eller til å endre sine synspunkter?
Strukturer skaper virkelighet. Det at mindre enheter bestemmer i Danmark, gjør kirkevirkeligheten mer variert. Dersom en kirke har som mål at det skal være størst mulig bredde og mangfold innenfor et visst spenn, bør det også ha konsekvenser for organiseringen. Kirkelig bredde kan sikres gjennom bedre strukturer.