Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Når det stormer der ute, er fristelsen til å trekke seg inn i sitt lune hi stor. Verden er fjern, den er truende, den virker plutselig mer kaotisk og fremmed. Vi trodde vi forstod hvordan ting henger sammen og at alle har omtrent samme oppfatning av hva som er rettferdig og godt. Det viser seg dag for dag å ikke stemme.
Palmesøndag drar Jesus dit folk bor tettest, dit myndighetene er, til markedsplassen og begivenhetenes sentrum
Kristendom mot verden?
Kristen tradisjon har i seg en åre av verdensfravendthet. Det er ikke helt tilfeldig: I Det nye testamente settes begrepet «verden» eller «denne verden» noen ganger opp som motsats til det som er godt, sant og evig. Verden er ond, falsk og forgjengelig, Guds rike er det ikke. Gud vil rettferd og fred, verden følger egoismens og voldens lov. Og mennesket er kalt til å ha blikket festet et annet sted, ta kommando fra en annen fyrste enn den som styrer verdens gang.
Vi kan kjenne dette igjen som sant, mange av oss. For vi ser ufred og hensynsløshet rundt oss. Det kan være nærliggende å tenke at verden ikke er noe verdt, eller at det egentlige livet foregår et annet sted enn i det materielle liv, et annet sted enn i politikk, samfunnsliv, arbeidsliv.
Men kristen tro har også en annen åre enn den som tar avstand fra omgivelsene. Egentlig bør det være nok å vite at det er Guds som har skapt verden, det er Gud som har avstedkommet alt vrimlende liv på klodens overflate, at uten Gud kunne ikke noe vært til, og aldeles ikke noe vi kan kalle verden. Ikke bare har Gud skapt, Gud opprettholder også, lar oss være med som medskapere, og alt skjer det i kjærlighet.
Verden er Guds
Men første trosartikkel kan være lett å glemme. Det kristne fokuset er ofte på Jesus, og det er jo ikke rart, Jesus åpenbarer hvem Faderen er. Nettopp derfor er det ekstra viktig å legge merke til hva Jesus gjør palmesøndag. Han rir inn i byen. Han kommer til folket. Han er ikke bare i naturen, i det som det var åpenbart for alle at Gud hadde skapt. Nei, han setter seg på det ydmyke dyret og drar dit folk bor tettest, dit myndighetene er, til markedsplassen og begivenhetenes sentrum.
Kristen tro lar seg bruke til verdensfravendt åndelighet. Men kristen tro kan også lede oss nettopp inn i verden, i etterfølgelse etter ham som ikke sluttet å ankomme storbyen. Mennesket lever så visst ikke av brød alene, men vi lever også av brød. Denne verden er Guds verden, Gud har omsorg for de kroppene som bebor den, og vil fred, rettferd og godhet. Det gjelder ikke bare i det indre, ikke bare i det evige, men her og nå, i det ytre.
Slik Jesus rir inn i Jerusalem palmesøndag, skal vi mennesker også gå inn i vår verden.