Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
At Den norske kirke er for politisk, er vant kritikk. Mens den tidligere ble beskyldt for å være på lag med samfunnets etablissement, går kritikken i dag oftest på at den er for tungt orientert mot venstre.
Det er grunn til å tro at Svenneby har besøkt både kirken og Oslo SV nokså sjelden
Betimelig kirkekritikk
Dersom man kjenner Den norske kirke gjennom mediene, er det ikke så rart at man kan få inntrykk av at den primært er en frivillig organisasjon med meninger om samfunnsspørsmål. Kirkelederne får oppmerksomhet når de uttaler seg om hete politiske saker, og de søker det også. Når de vil snakke om dåp, Gud eller livets uutholdelige letthet, skrus kameraene av. Hvis kirkelederne da i det hele tatt forsøker.
Dette er et ansvar som mediene bærer i like stor grad som de kirkelige representanter. Like fullt kommer lite til å endre seg før de kirkelige viser at de har noe interessant å melde om livet, troen og gudsrelasjonen.
Biskoper, direktører og andre ansatte og valgte ledere har en jobb å gjøre når det gjelder å vise frem bredden i Den norske kirke og dempe unødvendige provokasjoner.
Kirken og SV
Ola Svenneby, leder i Unge Høyre, sa nylig på Dagsrevyen at Den norske kirke har gjort seg til et underbruk av Oslo SV. Det skjedde etter at Ap-politiker Eivor Evenrud kritiserte at det ble lest fra Koranen under støttearrangementet «Klagesang for Palestina» i Kampen kirke denne påsken.
Det er grunn til å tro at Svenneby har besøkt både kirken og Oslo SV nokså sjelden. Gudstjenester i Den norske kirke er spekket med bibeltekster, salmer, liturgi og bønn. De foregår i rom mettet med religiøs symbolikk. Gud blir påkalt. Barn blir døpt i den treenige Guds navn og Jesu siste måltid blir spilt ut igjen og igjen. Dette ligner svært lite på møter om sosialistisk lokalpolitikk.
Og heller ikke alle kirkens politiske ståsteder er særlig SV-orientert. Ja, i noen spørsmål er kirken tettere på venstresiden enn høyresiden. Men det gjelder slett ikke alltid. For eksempel signerte 11 av 12 biskoper oppropet mot utvidelse av abortgrensen, stikk i strid med SVs svært abortliberale politikk. Den norske kirke er tett knyttet til aktører som Kirkens bymisjon, som er store innen ideell velferd, en ordning som bryter med venstresidens grunnsyn på velferdsproduksjon.
Den samme kirke har standhaftig protestert mot aktiv dødshjelp. Det står riktignok ikke i motsetning til dagens SV-politikk, men ville for få år siden vært et klassisk konservativt synspunkt. Også her er kirken åpenbart mer konservativ enn Høyre. Sannheten er at det kirkelige samfunnsengasjementet ikke er så lett å plassere langs en høyre–venstre-akse.
At politikere viser interesse for hva Den norske kirke står for er et gode, så lenge ikke tros- og livssynspolitikken blir gjort avhengig av kirkens meninger. Det ville i så fall vært en sann politisering av kirken, og den hadde kommet fra Stortinget, ikke fra prekestolen.