Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
På KrFs landsmøte i helga ble det en høydramatisk behandling av forslaget om et nasjonalt flaggforbud, som i praksis vil gjør det umulig å flagge med prideflagget i norske skolegårder. Det ble tydelig at det er svært ulike meninger om denne saken i KrF, særlig når det gjelder prinsippet om et nasjonalt forbud.
Det er mange i KrF som er svært kritisk til flaggforbudet. For de fleste av dem handler ikke debatten om hvorvidt de ønsker å ha prideflagg i skolegårder eller ikke. Det handler om noe større, mer grunnleggende og mer prinsipielt: Det handler om hvorvidt man skal ha nasjonale forbud mot noe man er imot eller finner problematisk.
Dette kom tydelig fram da stortingskandidat David Hansen, som senere på landsmøtet ble valgt til partiets sentralstyre, omtalte forbudet som «Viktor Orban-politikk». Han begrunnet det slik: «Det er ikke vanlig for frie og demokratiske stater å vedta nasjonale forbud mot hva en kan flagge på offentlige skolers flaggstenger. Faktisk kjenner vi vel ingen andre enn nettopp Ungarn, Russland og Saudi-Arabia som gjør slikt.»
Det blir vanskeligere å argumentere prinsippielt for religiøs frihet i skolen, dersom nøytralitet og forbud blir målestokken for norske skoler
Argumentasjon om «nøytrale skolegårder»
Det som gjør vedtaket ekstra vanskelig er at Kristelig folkepartis Ungdom, som fremmet forslaget, argumenterte for forbud med at skolegården skal være «nøytral». Nestleder i KrFU, Constanse Borge, uttalte dette til Vårt Land: «Vi mener skolegården skal være nøytral, og at skoleledelsen skal slippe å ta stilling til hvilke ideologier eller politiske meninger de skal flagge for.» Hun sa omtrent det samme på landsmøtet.
Nøytralitets-argumentet har vært brukt flittig fra Human-etisk forbund når det gjelder den norske skolen. Christian Lomsdalen, leder i Human-etisk forbund, skrev dette i nylig i Utdanningsnytt: «Ved å arrangere forkynnende skolegudstjenester risikerer man å krenke elevenes rett til en opplæring fri for religiøs påvirkning og å undergrave skolens rolle som en nøytral arena.»
En gavepakke til Hef
Ved å ta i bruk nøytralitetsargumentet har KrF gitt en gavepakke til Hef, og underbygget deres krav om en nøytralitetslinje i skolen. Selv om noen vil argumentere med at et prideflagg i skolegården er noe annet enn en valgfri skolegudstjeneste eller andakt, så er nøytralitetslinjen prinsipielt på kollisjonskurs med KrFs linje om livssynsåpenhet og hangen til å gi kristendommen forrang.
Det blir langt vanskeligere å argumentere prinsipielt for religiøs frihet i skolen, dersom nøytralitet og forbud blir målestokken for norske skoler og norske skolegårder. Derfor er det synd det ikke ble åpnet for en større og mer prinsipiell debatt om dette spørsmålet på KrFs landsmøte.