La oss gjøre et tankeeksperiment: Jeg investerer i en våpenfabrikk. Samtidig er jeg sterkt imot all krigføring og våpenbruk. Hvordan kan jeg forsvare det?
Jeg kan kanskje argumentere med at jeg bare investerte penger i fabrikken – jeg bruker jo ikke våpnene selv eller er aktivt med i krigen. For meg blir et sånt argument bare dumt.
Men det er akkurat slik jeg føler at våre politikere opptrer når de gir statsstøtte til trossamfunn som bryter med menneskerettighetene, og som lever etter egne lover og indre justis. Det er et paradoks så lenge politikerne samtidig bruker store ressurser på å fremme inkludering og likeverd for alle mennesker.
Jehovas vitner
Jeg har tidligere vært medlem av Jehovas vitner. I dag har jeg brutt med trossamfunnet. Jeg er blant dem som mener de bør miste all statsstøtte.
Jeg har følt på kroppen hva livet i et skadelig trossamfunn gjør med en. Jeg har opplevd hvordan det bryter deg ned, for så å forme og kontrollere livet ditt. Jeg har følt at jeg bare har «eksistert» store deler av livet. For jeg ble født inn i et system som fra første åndedrag frarøvet meg de mulighetene og frihetene jeg hadde krav på i livet, men som jeg ikke visste var min rett.
Ingen religionsfrihet
Jehovas vitner bryter religionsfrihetsprinsippet: enhver har rett til tanke-, samvittighets- og trosfrihet.
I Jehovas vitner er man ikke en del av storsamfunnet og det man lærer om andre trossamfunn er det menigheten vil at man skal vite. Som regel er dette skremselspropaganda for å bevise at «vi er de eneste som har sannheten». Man skaper ikke tanke-, samvittighets- og trosfrihet på dette grunnlaget.
Ingen likestilling
Jehovas vitner bryter likestillings- og diskrimineringsloven.
Mannen er kvinnens overhode i Jehovas vitner. Hun vil aldri stille på lik linje med ham, verken i familielivet eller i menighetslivet. Det finnes ingen kvinner i Jehovas vitner som har lederverv, og trossamfunnet har heller ikke til hensikt å endre på dette.
Jehovas vitner driver dessuten en egen selvjustis som kalles «to-vitners-regelen». Den krever at to vitner må kunne bekrefte et overgrep. I så fall, vil den som melder fra om overgrep bli avhørt av de tre eldste mennene som styrer menigheten. Det er de som vurderer om du er troverdig, eller om det er tilstrekkelig grunnlag til å dømme overgriperen internt i menigheten. Meg bekjent har det vært mange situasjoner der «de eldste» ikke har rapportert det til myndighetene når de har fått vite om noen som har blitt utsatt for overgrep.
Barna mangler rettigheter
Jehovas vitner bryter Barnekonvensjonens artikkel 19, som beskytter barn mot alle former for fysisk og psykisk vold, skade og misbruk.
Barn i Jehovas vitner får ikke være med på bursdager, juleverksted, adventsstund, påske, 17. mai eller noe annet som har med «hedenske» eller «patriotiske» skikker å gjøre. Vi skiller oss ut og mister mye av det normale fellesskapet med klassen.
I oppveksten ser vi andre foreldre som kjemper for barna sine. Selv går vi rundt med et «blodkort» i sekken og er livredde for å bli utsatt for en ulykke som krever blodoverføring, for da vet vi jo at vi kommer til å dø.
Selv lærte jeg at morskjærligheten, som jo bør være betingelsesløs, ikke nødvendigvis er det. Man er en del av familien så lenge man ikke synder eller vender Jehova ryggen.
LES MER: MDG: – Fjern statsstøtten til Jehovas vitner
Hjelpekilden hjalp meg i en vanskelig tid
I dag er jeg engasjert i en frivillig organisasjon som heter Hjelpekilden. Det er en organisasjon som gir hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser.
I Hjelpekilden møtte jeg selv mennesker som helt frivillig brukte sin tid og sine erfaringer på å være støttespillere og medmennesker for meg. Jeg husker at jeg var livredd for dem før. Jeg var i drillet at de var Satans verk.
Men denne frivillige organisasjonen var ikke det store monsteret jeg hadde lært at den var. Derimot redder de bokstavelig talt menneskeliv. Men de mottar ingen statsstøtte.
Politikernes ansvar
Hvor er det offentlige hjelpeapparatet? Det som burde stå klart til å hjelpe disse menneskene? Det burde være politikernes ansvar, men de har vel ikke kunnskap eller kapasitet nok.
Jeg er lei av politikere som gjemmer seg bak masse lover og regler og ikke tør å handle. Husk: Dere kan og bør ta ansvar her.
Det er ikke bare Jehovas vitner som bør miste statsstøtte. Alle trossamfunn som har en indre justis som bryter eller begrenser menneskerettighetene, bør automatisk miste økonomiske bidrag fra landet vårt. Dermed vil vi kunne vise at vi som et demokratisk samfunn tar avstand fra praksisen deres.
Dyp bønn til politikerne
Dette innlegget er en dyp bønn om at barn skal få slippe å ha en barndom preget av frykt, negativ kontroll, begrensninger og betinget kjærlighet.
Så kjære politikere og skattebetalere: Hvordan kan vi stå og se på at dette skjer uten å gjøre noe med det? Så lenge vi gir statsstøtte til trossamfunn som bryter med rettighetene våre, er det i praksis det samme som å si at det er greit at de fortsetter.
Ramona Kvien Solgaard
Oppvokst i Jehovas vitner
LES MER OM JEHOVAS VITNER:
Jehovas vitner risikerer ekskludering hvis de stemmer ved valg
Ropstad ber om vurdering av statsstøtten til Jehovas Vitner etter stemmenekt-avsløringen
