Verdidebatt

Veien fra kakerlakk til folkemord

Høyesterett har trukket en grense mellom oss og kakerlakkene. Men kan vi være sikre på at den holder?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sven Egil Omdal

Journalist

Kanskje trodde den eldre kvinnen at hun bare brukte ytringsfriheten da hun på gikk inn i Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug», og skrev en kommentar der hun omtalte 20 år gamle Sumaya Jirde Ali som «fandens svarte avkom» og «din korrupte kakerlakk». Nå har kvinnen fått et kraftig stykke voksenopplæring av Høyesterett, som har dømt henne til 24 dagers betinget fengsel og en bot som tilsvarer en måneds brutto pensjon.

Mye er lov

Voksenopplæringens kjerne er at en viktig grense i norsk ytringsfrihet går mellom hva det er lov å si om emner, og hva man fritt kan si om mennesker. Ved å formulere seg slik at det åpenbart var Sumaya Jirde Ali personlig hun siktet til, gikk den sinte Listhaug-tilhengeren over denne grensen. Hadde hun karakterisert alle muslimer som kakerlakker og alle mennesker av somalisk opprinnelse som fandens svarte avkom, ville hun antakelig sluppet unna. Det er lov å være vulgær, hatsk og usmakelig i Norge, så lenge du ikke grovt krenker en enkelt person eller en avgrenset gruppe.

I dommen skriver førstevoterende at han ikke tror at kvinnen mente at den unge skribenten fra Bodø bør utryddes, til tross for sammenlikningen med et skadedyr. Det kan være sant, men her gjetter rikets øverste dommere bare. Historien har dessverre lært oss at det finnes en vei fra ord til handling, at den noen ganger går fra å karakterisere noen som insekter og skadedyr til folkemord og massakrer, og at ingen på forhånd kan vite hvem som velger å gå den.

Fra ord til handling

I 1946 ble den tidligere læreren Julius Streicher hengt i fengslet i Nürnberg. Han var ikke dømt for å ha drept noen, men for å ha skrevet og publisert propaganda som fratok jødene deres menneskeverd og gjorde det enklere å forsøke å utrydde dem. På forsiden av tidsskriftet «Der Stürmer», som Streicher grunnla og redigerte, sto det en fast formulering: «Die Juden sind unser Unglück» - jødene er vår ulykke. Det vil antakelig være trygt innenfor Høyesteretts grenser for norsk ytringsfrihet å skrive det samme i dag. Men de tyske nazistene omtalte også jødene som lus, og overbeviste såpass mange gode borgere om at de var skadedyr, at holocaust ble mulig.

I 2000 ble den belgiske journalisten Georges Ruggiu dømt til 12 års fengsel for å ha hisset hutuene i Rwanda til folkemord på tutsiene gjennom sendingene på Radio Milles Collines. Ruggiu ble heller ikke dømt for å ha drept noen, men for at radiostasjonen kalte tutsiene i landet for «inyensi», som betyr nettopp kakerlakker. Etter en stund med slik dehumanisering, grep fredelige bønder til machetene og hakket sine naboer i hjel.

LES OGSÅ: Vårt Land mener: Fjordman er ett av de sterkeste eksempler i moderne tid på at ord kan lede til drap

Fjordman

Aftenpostens debattredaktør leste forleden på Facebook at den høyre-ekstreme bloggeren Fjordman var snurt fordi produsentene av NRKs rystende sterke serie om 22. juli ikke hadde snakket med ham. Straks ble Fjordman invitert til å dele sin indignasjon med leserne av landets største avis. Hvorfor skulle ikke han få nyte godt av vår romslige ytringsfrihet, det var jo ikke han som skjøt barn og unge på Utøya? Fjordman fikk tvert i mot penger av Fritt Ord til å forsvare seg mot anklagene om at han hadde inspirert Anders Behring Breivik.

Dessverre flyktet Fjordman, eller Peder Jensen, da han ble innkalt som vitne i rettsstatens oppgjør med massedrapsmannen. Domstolen og vi andre fikk ikke høre hva han faktisk mente da han før 22. juli rådet mennesker i Vesten til «øyeblikkelig å bevæpne seg, først og fremst mentalt med kunnskap om fienden og stolthet over egen kultur og arv, men også fysisk med våpen og ferdighetene i å bruke dem.»

Den grensen som Høyesterett har trukket opp, er kanskje nødvendig i et samfunn hvor debatten bør være så fri som mulig, men trygg er den ikke.

Debattinnlegget sto først på trykk på NDLAs nettsider.

LES MER:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt