Øystein Magelssen, generalsekretær KFUK-KFUM
De av oss som uforbeholdent regner oss som en del av Den norske kirke, trenger å beherske kunsten å tale med to tunger: Det å tydelig være seg selv og samtidig stå opp for søsken i troen som konkluderer annerledes.
I kjølvannet av saken om krav til orientering av seksuell legning og samlivsform for ansatte ved Indremisjonsforbundets (ImF) folkehøgskoler, benytter Tore Johan Øvstebø, diakoni- og personalrådgiver for biskopen i Møre (Den norske kirke) og KrF-politiker, anledningen til å avlegge KFUK-KFUM en kritisk visitt (Vårt Land 21.02.).
Tar heldigvis feil
Med henvisning til vårt slagord: «Vær deg selv. Stå opp for andre», mener han vi bryter dette ved ikke å stå opp for dem som gir andre samlivsetiske svar enn KFUK-KFUM. Øvstebø skriver at undertegnede mener kristne som «meiner ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne, og som trur det er Guds gode ordning, ikkje kan respekterast.» Videre at jeg «går i strupen på ImF og dei konservative skulane.»
Øvstebø tar feil, heldigvis. KFUK-KFUM respekterer ImF sin rett til å mene og praktisere som de gjør. Vi har da heller ikke tatt til ordet for å endre lov og regelverk for å hindre dette. I media har jeg kun vært tydelige på at KFUK-KFUM tenker og konkluderer annerledes enn ImF.
Dette er ikke et uttrykk for intoleranse, men for en bibelsk begrunnet etikk som lar andre idealer og grunntanker avgjøre. For KFUK-KFUM og våre mange folkehøgskoler er det vesentlig å få offentlig kjent at kristne ser ulikt på dette.
Beklagelig utvikling
KFUK-KFUM og ImF er selvstendige organisasjoner med hver sin rett til konsekvent å stå for og praktisere egen forståelse av hva som er bibelsk rett. Forskjellen mellom oss innebærer imidlertid også at mens KFUK-KFUM i Norge fastholder vår primære kirkelige forankring i Den norske kirke, tar ImF og beslektede organisasjoner som NLM og Normisjon, stadig tydeligere forbehold og oppretter sine egne kirkesamfunn.
Dette er fra vårt ståsted, en beklagelig utvikling. Disse utbryterne av det kirkelige fellesskapet er rett adresse for Øvstebøs fortvilelse over at respekten for de to likestilte ekteskapssyn undermineres.
De av oss som uforbeholdent regner oss som en del av Den norske kirke, trenger å beherske kunsten å tale med to tunger: Det å tydelig være seg selv og fremme egne verdier og standpunkt, og samtidig respektere og gi rom for søsken i troen som forstår og konkluderer annerledes. Det dreier seg ikke om å være uærlig eller ullen. I kirkelig sammenheng handler dette om på samme tid, å være oppriktig og respektfull. Det er både en gammel og edel kunst i det kristne fellesskapet. På det samlivsetiske området er dette selvsagt særlig krevende, da det reiser dypt eksistensielle spørsmål om den enkeltes personlige identitet og opplevelse av egenverd.
To tunger?
Medieleder i ImF, Petter Olsen, uttalte til NRK (Dagsnytt 18, 30. januar): «Vi opplever at det er helt greit at andre har et annet syn enn vi har. Det er bra med mangfold i skolesektoren.» Jeg velger å tolke dette positivt som en anerkjennelse av at det innen rekken av kristne folkehøgskoler skal være rom for ulike samlivsetiske standarder. Dette er i tilfelle nye signaler fra ImF sin side. Veien burde da heller ikke være lang til å kunne anerkjenne det samme rommet innen Den norske kirke på det samlivsetiske området. Ser vi et ImF som er i ferd med å lære seg kunsten å tale med to tunger, hvor erkjennelse av enhet trumfer uenighet?
---
Fakta:
---
