Knut André Sande
Leder av Europeisk Ungdom
Koronakrisen sender hele verden inn i nedgangstider. Nå må vi stille opp for hverandre og vise solidaritet på tvers av landegrensene. Dessverre tar Nei til EU til orde for det motsatte. 2. april skrev Kathrine Kleveland, Nei til EUs leder, i Vårt Land at «EU og EØS har svekket immunforsvaret vårt». Hun påstår at det er EØS-avtalen sin feil at den norske beredskapsevnen er svekket. Det er tull.
Felles løsninger
At Nei til EU gir EØS-avtalen skylden for alt som ikke fungerer er ikke særlig overraskende. Men Norges mangel på store beredskapslagre har ingenting med avtalen å gjøre, bare se på EU-landet Finland som har store beredskapslagre av medisiner, korn, olje og viktige reservedeler til landbruket.
Kleveland konkluderer med at vi må si opp EØS-avtalen. Men hva betyr dette i praksis? Det europeiske samarbeidet sikrer Norge arbeidsplasser, velferd og store muligheter. Det siste vi trenger nå, er at nei-siden sår mer tvil om Norges viktigste avtale med Europa.
Usikkerheten folk flest kjenner på er allerede enorm. Ingen vet hvor lenge koronaviruset vil herje med samfunnet. Derfor må vi finne felles løsninger, både på tvers av partilinjer og landegrenser.
LES OGSÅ: Solberg-regjeringen har vraket alle forslag om bedre beredskap
Mange goder ved samarbeid
Vi som bor i Europa er heldige som har EU-fellesskapet. Nå får pasienter fra de hardest rammede områdene i Italia og Frankrike behandling ved tyske sykehus, som har ekstra kapasitet. Tidligere i vår sendte EU medisinsk utstyr til Kina, som var hardt rammet. Nå gjengjelder Kina tjenesten, og sender medisinsk utstyr som EU kanaliserer til Europas hardest rammede områder.
Norge nyter godt av EUs «grønne korridorer» som sikrer at mat og medisiner ikke hindres av stengte landegrenser, men kommer trygt fram i tide. Gjennom innkjøpsfellesskapet rescEU sikrer EU en rettferdig fordeling av medisinsk utstyr til en rimelig pris. Mens amerikanske delstater overbyr hverandre for å få tak i nok utstyr, samarbeider europeiske stater om dette slik at alle får.
I norske interesser
Store summer investeres i forskning på koronaviruset, og det jaktes på en effektiv vaksine. Norge deltar dessuten i EUs ordning for sivil beredskap, som møtes daglig. Der koordineres blant annet arbeidet med å fly hjem europeiske borgere som sitter fast i utlandet, og EU har bistått Utenriksdepartementet med å få hjem norske borgere fra Nepal, Peru, Tyrkia og Gambia.
Det er i norske interesser å ta del i et større fellesskap når det blåser som verst. Mens nei-siden vil vende Europa ryggen, mener jeg at vi heller må stå sammen med våre naboland. Koronakrisen setter den europeiske solidariteten på prøve. Nå må vi levere.
LES MER:
• Finland har bygd opp kriselager - Norge har bygd ned
• Direktorat advarte i fjor mot pandemi som en av fire mest overhengende farer
• Matminister Olaug Bollestad: Matforsyningen i Norge er solid. Vi må ikke svartmale situasjonen
