Debatten rundt regjeringsmedlemmer som i disse krisetider har funnet det nødvendig å flagge sine FN-pins hver gang de er i media, har fått velfortjent kritikk i sosiale medier og i de alternative mediene Dok.no og Resett.no.
Det er et sunnhetstegn og ikke det motsatte at denne kritikken er kommet frem i de frie mediene. Det er også et sunnhetstegn for ytringsfriheten, i motsetning til den kompakte majoritets forsøk på mistenkliggjøre og stemple kritikken og de personer som har stått i front for den. FN har vært nærmest en hellig ku for lenge.
Men det er all grunn til å kritisere både FN- politikk og pengesløsingen og inneffektiviteten i vår bistandspolitikk. Riksrevisjonen har da også gjort ettertrykkelig nettopp det.
Det er all grunn til å kritisere vårt Storting og vår regjering som har underskrevet FN-pakten om å arbeide for gjøre all migrasjon lovlig og instruert pressekorpset om hvordan de skal positivt omtale all migrasjon. Uten knapt en eneste innsigelse fra vår politisk korrekte 4.statsmakt og politikere med noen unntak i FRP.
Det er all grunn til å kritisere den rå globalismen som vår statsminister bedriver når hun pøser penger ut på såkalte gode formål når hun reiser rundt i verden- som oftest i FN- eller EU-regi. Milliardene sitter løst da.
Det er all grunn til å kritisere henne for hennes ubendige vilje til bruke våre skattepenger på å leke økonomisk- og humanitær stormakt.
Det er all grunn til å kritisere Erna for hennes usunne mingling med de globalistiske lederne i EU og pengestøtte til deres politikk som har som mål å skape Europas Forente Stater og dermed et ledd i den større globaliseringen.
Det er all grunn til å kritisere vår statsminister for at hun i utlandet er talskvinne for "more global governance" når dette ikke er klarert her hjemme. Folket har sagt nei to ganger til dette i folkeavstemminger. Nei til EU-medlemskap og mye av det EU står for.
Det er all grunn til å ta et oppgjør med politikerne og spesielt den nåværende regjering ,som i løpet av den perioden de har hatt makten, har klart å si nei til 18 forslag til å forbedre vår matberedskap og vår medisinske beredskap for eventuelle krisetider. Udugelighet til fordel for FN-organisasjoner og hjelpen -vil -alltid -komme- utenfra. Fred og ingen fare.
Det er all grunn til å kritisere WHO og dens manglende evne og vilje til å varsle om pandemien som var på vei til tross for deres enorme mottatte økonomiske ressurser
Det er all grunn til å kritisere det FN-regisserte klimahysteriet og de "worst-case-scenarios-" som våre politikere og vår offentlige kristenhet ukritisk har malt opp for oss- ikke ulikt Al Gore's grønne skremselspropaganda og nypuritanisme som viste seg å være nettopp det.
FN-pinsene med sine bærekraftsmål, Agenda 30, som hver for seg kan være gode, forutsetter "global governance" til fortrengsel for internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater med sjølråderetten i behold.
Det må bli et autoritært samarbeid der de små nasjoner må legge seg under de større ,hvor pisken er økonomiske straffetiltak mot de som ikke innordner seg, ikke ulikt det systemet EU opererer etter.
Norske politikere som bærer denne FN-pinsen vil ikke få min stemme. De demonstrerer hvor deres lojalitet først og fremst ligger. Også nå i krisetider. Det er egentlig en undergraving/svekkelse av nasjonalstaten.
Fra et kristent og bibelsk synspunkt, er nasjonalstaten den beste garantist for demokratiet. Demokrati og demokratiske friheter kan ikke eksistere godt i et globalt system. Det vil måtte bli autoritært, slik vi også ser at debatten blir fra motstandersiden når Helgheim i FRP tenker høyt om disse tingene. Selv Selbekk blir moralsk tatt ned når han på forsiktig vis ytrer aldri så lite støtte til noe av Helgheims høytenkning. Debatten om dette minner meg ikke så lite om Vårt Lands(Alf Gjøsund) kritikk av Selbekk i Dagen da han møtte opp i Resetts sommerfest for et par år siden. Da ble noen av de 10 bud brukt mot Dagens redaktør.
Nærhet er essensielt i et demokrati. Samarbeid mellom selvstendige nasjoner er det beste. FN har blitt tildelt altfor mye makt. Norske politikere må våkne opp. Det vil trolig ikke skje før velgerne selv våkner opp og stemmer dem ut. Nytenkning er høyst påkrevet i en krisetid.
