Hans Fredrik Grøvan
Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti
Hvorfor har vi fortsatt skolegudstjenestene, spør Human-Etisk Forbund. Er det for å legge til rette for mer forkynnelse av kristen tro i skolen? Økt evangelisering? Eller er det for å gi barn i grunnskolen et innblikk og forankring i den kristne kulturarven som ligger som en grunnstein i samfunnet vårt? KrF skriver under på sistnevnte. Disse unike innblikkene i vår tradisjon som barn får tilbud om hvert år, er det absolutt verdt å verne om og videreføre inn i årene som kommer.
Fullstendig bom
Denne uken ble vi kjent med at hovedstadens tros- og livssynsutvalg kom med sine anbefalinger til Oslos politikere. Utvalget har foreslått mange gode tiltak, men på ett viktig punkt bommer de fullstendig. De anbefaler nemlig å flytte skolegudstjenestene ut av skolen og heller legge dem til etter skoletid. Siden da har Trond Bakkevig, leder for utvalget og Christian Lomsdalen, nestleder i Human-Etisk forbund meldt seg på debatten til forsvar for utvalgets syn.
KrF står derimot tydelig opp for å ivareta den viktige tradisjonen med at alle elever får tilbud om skolegudstjeneste. Her må Oslo kommune gå foran som et godt eksempel og ta vare på en viktig tradisjon for hele landet.
I utakt
Blant utvalgets medlemmer var blant andre Human-Etisk Forbund representert. Vi kjenner godt deres agenda, hvor nøytralitet er målet og man helst skulle blitt kvitt skolegudstjenester en gang for alle. Dette ble bekreftet under en debatt i Dagsnytt 18, hvor Human-Etisk Forbunds kommunikasjonssjef Marit Øimoen hevdet at «tiden der skoleavslutninger fant sted i en kirke, den er forbi». Påstander som dette viser hvor i utakt Human-Etisk Forbund er med den generelle befolkning.
Nye tall fra Norsk monitor kunne forrige uke vise at stadig flere nordmenn oppgir at de ikke tror på Gud. Likevel viser tall fra kirken selv at 3,7 millioner av oss er innmeldt i Den norske kirke, landets største trossamfunn.
Foreldrenes valg
Skal man tro disse tallene, betyr det altså at de fleste nordmenn har en ikke-troende tilnærming og tilhørighet til kirken og den kristne tradisjonen. Det kan virke paradoksalt å peke på minkende tro som argument for skolegudstjenester. Men jeg mener tallene peker på et forhold til kirke og kristendom som viktig på tross av tro. Det må legges til grunn i denne debatten.
Mellom 2018–2019 viser SSBs rapport om Den norske kirke, at det ikke var noe nedgang på antall besøkende på skolegudstjenestene. Hvis HEFs perspektiver var delt i den store befolkningen, hadde en enda større andel av foreldre tatt barna ut fra skolegudstjenestene gjennom årene. Å be om fritak fra skolegudstjenestene og heller tilby et alternativt pedagogisk opplegg på skolen for sine barn er en frihet, en rett og et valg foreldre har i dag har. Hvorfor føler HEF at de vet bedre hva som er best for norske barn enn deres foreldre?
Kristen kulturarv
Tallene viser oss at på tross av gudstro eller religiøs tilhørighet er den kristne tradisjonen og byggene som symboliserer viktige deler av vår historie, fortsatt viktig for de aller fleste av oss. At barn i ung alder får et møte med kirken og en erfaring med norske gudstjenester er ikke noe verken Human-Etisk forbund eller Oslo kommune trenger å frykte. Tvert imot er det positivt å komme sammen på tvers av religion og kultur til et gudshus som har betydd mye for det samfunnet vi lever sammen i.
KrF ønsker derfor en aktiv videreformidling av den kristne verdi- og kulturarv i skole, barnehage og lærerutdanning. Trygghet i, og kjennskap til egne røtter gjør oss tryggere og mer åpne i møte med mennesker med en annen tro og kulturbakgrunn.
LES MER:
[ – Forslaget fjerner skolegudstjenester i praksis, mener fylkesleder for Oslo KrF Espen Andreas Hasle ]
[ Her besøker barna pinsemenigheten istedenfor Den norske kirkes skolegudstjeneste ]
[ Leder i Humanistisk Ungdom: «Vi trenger ikke skolegudstjenester for å lære folkeskikk» ]
