Ernst Harbakk
Tidligere misjonær
Som tidligere misjonær med tjeneste i Det norske misjonsselskap, Svenska Kyrkans Mission og Den nordisk kristne buddhistmisjon (Areopagos) og med virkefelt i Hong Kong, vil jeg gjerne kommentere det som sies om kristen misjon i podkasten «Ottosen og Generalen» i samtale med Oslo-biskop Kari Veiteberg.
Unyansert bilde av kristen misjon
Biskop Veiteberg hevder at hun har «ein litt meir samansett innfallsvinkel enn dei», dvs Ottosen og Åsland. Hun hevder at «kyrkja har hatt ei kolonialistisk tilnærming i møte med andre kulturar, at vi ikkje tok på alvor rikdommen i den kulturen vi kom til, og dei vi møtte bli sittande igjen med en bibel som i stor grad var kvit».
Denne kritikken er biskopen ikke alene om og den bør tas på alvor, selv om jeg ikke helt forstår uttrykket om en bibel som «i stor grad var kvit». Uansett hva det måtte innebære, forekommer det meg at biskopen gir et ensidig og unyansert bilde av kristen misjon slik vi kjenner den fra den moderne misjonsbevegelsens gjennombrudd for snart 200 år siden og frem til i dag.
LES OGSÅ: Biskop Veiteberg ber om aksept frå NLM
Bidro til forståelse og respekt for andre folkeslag
Det er riktig at misjon og kolonialisme/imperialisme var sammenfallende i tid. Det betyr likevel ikke nødvendigvis at misjonen var kolonialismens forlengede arm. Ofte var det slik at misjonens representanter var kritiske, og ikke bare det, de arbeidet aktivt for å bedre kårene for den nasjonale befolkning og nettopp av den grunn var de ikke alltid ønsket velkommen.
Tradisjonell protestantisk misjon har ved siden av å forkynne evangeliet, samtidig prioritert diakonalt humanistisk arbeid som utdannelse, helse osv. I mange henseender var dette de første omseggripende forsøk på et moderniseringsprogram og det lenge før våre dagers bistandsprosjekter.
Det er ellers et faktum at misjonærene var de første feltarbeidere som opparbeidet seg kunnskap om kultur og religion i en verden som var fremmed for de fleste. På den måten bidro de til større forståelse og respekt for andre folkeslag og de gjorde verden større med alt de skrev, ikke minst i misjonsbladene, noe som i sin tur smittet over på storsamfunnet. I så måte skylder vi innsatsen fra våre misjonærer mer enn vi synes villige til å innrømme.
Å si at «kyrkja sto for ei kolonialistisk tilnærming» blir en påstand som blir litt for enkelt, slik jeg ser det.
Lære av våre mistak
For øvrig var kristen misjon, i den grad den ble fanget inn av kolonimaktenes interesser, ikke alene om det. Kirken i vårt eget hjemland er heller ikke fri fra å gå makthavernes ærend. Historien er full av eksempler på det, men det betyr ikke at vi av den grunn skal fraskrive oss kirkens og misjonens berettigelse.
Vi skal lære av våre mistak slik at de ikke gjentas.
LES MER:
• Teolog: Nærmest tabu å snakke om kristendom som den absolutte sannhet
• Preses i video: Ikke vår oppgave å si at kristendommen er bedre enn annen tro
• Alf Gjøsund: «Bør vi bli mer mistenksomme til hverandres personlige tro?»