Hans Aage Gravaas
Daglig leder av Norsk råd for misjon og evangelisering (NORME)
Neil Postmans bok, Vi morer oss til døde (1985), er for lengst blitt en medieklassiker. Ikke som en fagbok, men som en treffende beskrivelse av underholdningsbransjens inntog på de fleste samfunnsarenaer. Postman advarte: «Vår politikk, religion, idrett, utdannelse, nyhetsformidling og handel er forvandlet til samstemte vedheng til underholdningsindustrien, stort sett uten protester, faktisk uten at det har vakt særlig oppsikt blant folk flest. Følgen er blitt at vi nå er et folk som står i fare for å more seg i hjel.»
Postmans advarsel er fortsatt relevant; også på de kirkelige arenaer. Det er grunn til å spørre: Er kristendom blitt ensbetydende med god eller dårlig underholdning?
• LES OGSÅ: Slik så det ut da evangelist Levi Jensen inviterte til «kaos i Tvedestrand»
«Fenomenet» Levi Jensen
Vårt Lands presentasjon av Levi Jensens virksomhet i papiravisen 13. juli er tankevekkende. Noen av oss har vært oppmerksomme på «fenomenet» Jensen en god stund, men har vært for «feige» til å ville kommentere det. Kanskje var det fordi vi tenkte dette var et sært og marginalt randsonefenomen uten betydning og som best burde forbigås i stillhet.
Nå er det heldigvis fortsatt slik at Jensen og hans religiøse akrobatikk og høyst besynderlige «lære» går de fleste hus forbi. Men når digitalt bevandrede ungdommer har fått det med seg er det grunn til å heve stemmen. Han har tusenvis av unge følgere på sosiale medier, og det skyldes neppe økt interesse for kristen tro.
Konfirmanter ler
I fjor var jeg med som leder på en konfirmantleir. Her var Levi Jensen på alles lepper. Hvorfor? Jo, fordi dette var noe å le av! Jeg ble betenkt av det ungdommene fortalte. God humor er ikke å forakte, men når denne type trosformidling fører til at kristen tro er noe man ender opp med å trekke på skuldrene av, riste på hodet av eller tar endelig farvel med, blir dette høyst alvorlig.
Presentasjonsformen kan sikkert være morsom, men hva sitter folk igjen med? Jeg lar min vurdering av det læremessige ligge her. Det er stort spørsmål som jeg og mange andre kunne sagt mye om.
• LES OGSÅ: Predikant Levi Jensen ignorerte Lillesand kyrkje si oppfordring – fortset med å lage «kaos»
Vi har alle sett krampekule prester
Levi Jensen er imidlertid ikke alene på «den kristelige underholdningsarenaen». Underholdningsbransjen er også svært fremtredende i andre kristne sammenhenger.
Hvem har ikke sett krampe-kule menighetspastorer eller moderne predikanter vandre rastløst rundt på scenen og som sprer om seg med den ene vittigheten etter den andre? De bidrar sikkert med god underholdning, men hva formidler de av kristen tro og substans? Er det rart om noen av disse predikantene blir utbrent når vitselageret tømmes?
Det samme kan man si om «kule» prester i Den norske kirke som avbildes i ulike sammenhenger utenfor kirkerommet iført prestekjole, med påfuglfrisyre, og med rekvisitter på en fargeskala som går langt utover det liturgisk definerte. Hvem er de? Prester eller ansatt i Cirkus Arnardo?
Godt humør er vel og bra, men er en bevisst på hva en egentlig formidler? Det er på tide å tenke over hva god kristen forkynnelse, formidling og veiledning er. Substans, ekthet og kommunikasjon er viktig. En må stå for noe og samtidig bli forstått.
Frels oss fra klovneriet!
LES MER:
• Berit Hustad Nilsen: «Vi trenger mer kristen-TV»
• Bruker animasjon for å gjøre treenigheten mer forståelig
• – Barn på TikTok blir fortalt at de kan bli friske fra homofili. Det er høyst problematisk
