Usman Rana
Lege og forfatter
Bergens Tidendes kommentator Anne Rokkan illustrerer lørdag 15. august godt hvor langt relativisering kan gå i liberalismens navn, uten at verken pliktetiske eller konsekvensetiske varsellamper blinker.
I kjølvannet av den ferske Petter Northug-saken skjønnmaler Rokkan i sin kommentar rusen, opplevelsen denne angivelig gir og sammenligner hensikten bak å ruse seg med å gå en tur på fjellet eller gå i kirken. Rokkans ganske underlige og ulogiske argument virker å være at siden vi aksepterer alkoholen, bør vi også akseptere andre former for rus.
Alvorlige konsekvenser
Rokkan deler ut en rekke superlativer til rusmidler – vi får lese at de får oss til å føle oss bra, uten at vi trenger å bruke tid og krefter på det, at de tilfører noe ekstraordinært, som frihet, fellesskap og frimodighet. På den annen side er kommentaren fullstendig blottet for en drøftelse rundt hva som får mennesker til å ruse seg, og hva konsekvensene kan bli. For ifølge Folkehelseinstituttet er konsekvensene av rusmisbruk, i alle fall den typen som er hyppig, langvarig og en kombinasjon av flere stoffer, alvorlige – både på et personlig og samfunnsmessig plan.
I høyinntektsland er 2,1 prosent av tapte friske leveår tilskrevet narkotika, og blant menn under 50 år er overdose nest hyppigste dødsårsak i Norge. Dessuten er rusmidler en ikke sjelden årsak til selvmord. Misbruk av stoffer som kokain og hasj er forbundet med psykiske lidelser, som angst, depresjon og søvnproblemer.
• LES OGSÅ: Han har stått slalåm i LSD-rus og sonet for regnskapsrot. Dette er historien om Jan Hanvold
Hjernens belønningssystem
Når det gjelder kjøring i beruset tilstand, er sjåføren i 10 prosent av tilfellene av ikke-dødelige ulykker i Oslo påvirket av narkotika. På grunn av mørketall er antageligvis forekomsten enda høyere. Narkotikamisbruk er ikke minst relatert til annen type kriminalitet som vold, drap og ordensforstyrrelser.
Rusliberalere som Rokkan ser heller ikke ut til å forstå at alle og enhver ikke er i stand til å begrense bruken av et rusmiddel, for eksempel bare til festing i helgene. Rusmidlene kan være sterkt avhengighetsskapende. Hjernens belønningssystem er avgjørende for å forstå de fleste former for avhengighet. Rusmiddelet vil skape en «liking» i dette systemet, noe som etterfølges av «wanting» – en forsterket trang til å gjenta opplevelsen. Slik vil også gradvis hjernecellene modelleres på nytt. Etter hvert må større mengder av rusmiddelet inntas for å oppnå samme følelse av rus. Rusen vil hos disse menneskene styre livet, hvilket vil skade dem sosialt, økonomisk og karrieremessig.
Farlig bagatellisering
Å bruke alkoholen som brekkstang for å rettferdiggjøre MDMA, hasj og kanskje kokain er ganske tendensiøst. To gale gir som kjent ikke en rett. Det er viktig å formidle til barn og unge at de ikke trenger å flykte fra virkeligheten med rus, uansett hva slags, og at det er fullt mulig å ha det gøy uten. Vi må lære unge ikke å søke en illusorisk frihet og glede.
Naturligvis er det en viktig diskusjon hvordan tunge rusmisbrukere skal behandles, og om det skal gjøres endringer i ruspolitikken for deres skyld. Imidlertid er den bagatelliseringen av narkotika og rus som Anne Rokkan gjør i Bergens Tidende både uverdig og farlig.
• LES MER:
• Storebarnsforeldre: Rusreformen senker terskelen for ungdom til å prøve narkotika
• Frykter for at ungdom i narkotikatrøbbel ikke får god nok oppfølging med ny rusreform
• Lederen for regjeringens rusreformutvalg fastslår at straff ikke virker
---
Fakta:
---
