Linda Noor
Daglig leder i Minotenk
Det siste året har oppmerksomheten rundt den antimuslimske hatgruppen SIAN eskalert. Bakgrunnen er en rekke markeringer hvor skjending av Koranen og spotting av Profeten Muhammad har utløst voldelige reaksjoner fra noen titalls unge, muslimske menn.
Men raseriet SIAN vekker bør forstås i en større kontekst. For eksempel ble det i 2016 publisert en rapport fra NOVA som tok for seg holdninger til ekstremisme blant ungdom i Oslo. 8.500 respondenter i alderen 16–19 år svarte på spørsmål rundt holdninger knyttet til ekstremisme.
Funnene var oppsiktsvekkende: Hele seks av ti ungdommer i Oslo mente da at det foregikk en krig mellom Vesten og islam. Omtrent en tredjedel mente at Vesten generelt truer islamsk kultur og verdier, og omtrent like mange mente at islam generelt truer norsk kultur og verdier.
Krig mellom Vesten og islam
Fra muslimsk hold er ideen om en krig mellom Vesten og islam basert på en overbevisning om at det foregår en verdensomspennende undertrykkelse og krigføring mot muslimer. Palestina/Israel-konflikten brukes ofte som et vedvarende eksempel som engasjerer svært bredt blant muslimer, men også korstogene, kolonitiden, krigene i Algerie, Tsjetsjenia, Irak og Afghanistan, CIA-kuppet i Iran, folkemordet av muslimske menn i Bosnia, det amerikanske Guantánamo-fengselet, den grove undertrykkelsen av rohingya-muslimene i Myanmar og den muslimske befolkningen i Kashmir, og konsentrasjonsleire med muslimske uigurer i Kina.
Selv om noe av dette ikke foregår i Vesten, så råder det en idé om at Vesten i praksis dominerer hele verden og kunne stått opp mot Kinas og Indias menneskerettighetsbrudd hvis de ville. Vesten blir dermed både en fiende fordi de har intervenert for mye og i andre tilfeller intervenert for lite.
LES OGSÅ: Sian politianmeldt – mener organisasjonen oppfordrer til etnisk rensing
Speilet fiendebildet
Dette fiendebildet er ikke forbeholdt muslimer. Også blant majoritetsbefolkningen er oppfatningen utbredt. Islam blir oppfattet som en trussel mot nasjonal kultur av omkring halvparten av skandinaver, fremkommer det i en ComRel-undersøkelse fra 2015. Det å være norsk og muslim blir satt i et motsetningsforhold og under konstant problematisering. Noe som igjen fører til at den muslimske identiteten og tilhørighet til islam, blir enda viktigere, særlig for unge muslimer som er født og oppvokst i Norge, og ikke har direkte tilhørighet til noe annet sted. Det foregår med andre ord en ond sirkel av polarisering og radikalisering, som må stoppes.
Når vi vet at disse holdningene er såpass utbredt, må vi jobbe målrettet og konsekvent med å dempe slike forenklede og misvisende inndelinger mellom Vesten og islam, som i virkeligheten egentlig ikke gir mening, når vi bryter opp og nyanserer. Vi må forebygge at personer føler så lite tilhørighet og tiltro til det store fellesskapet, at de er villige til å skade det. Det gjelder både fra muslimsk hold og antimuslimsk side. Jo mer marginaliserte noen føler seg, jo mer virkelige blir fiendebildene for dem. Egne erfaringer og hendelser blir tolket inn i det større fiendebildet. For unge mennesker er det imidlertid lettere å snu denne polariseringen, siden unge på godt og vondt er mer mottakelige for endring.
Hvem er de sinte guttene?
De unge guttene som angrep SIAN-lederen Lars Thorsen i Bergen, sier til avisen Bergens Tidende, at de angret og skjønte at de hadde gjort noe galt. Men at de slet med å forstå skillet mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer. Det samme gjaldt den unge mannen som tente på to kirker som hevn på SIANs koranbrenning og at SIAN ikke ble straffet for handlingen. Han sier han angrer og har bedt om unnskyldning, men han forstår at det ikke er nok.
Krenkende angrep på islam, Profeten og Koranen oppleves for noen muslimer mer personlig og sårbart, enn det gjør for personer med en sekulær og privat tilnærming til religion, fordi religionen utgjør en større del av ens identitet. Det gir et bakteppe for å forstå, selv om det ikke på noen måte legitimerer bruk av vold eller innskrenkning av ytringsfriheten.
NOVA-undersøkelsen identifiserte en rekke faktorer som gikk igjen hos de guttene som hadde mest ytterliggående holdningene: Mangel på venner, innvandringsbakgrunn, utsatt for vold og mobbing, sliter på skolen, pessimisme for fremtiden og opplevelse av å bli krenket på bakgrunn av religion eller etnisitet.
LES OGSÅ: Vårt Land mener: Ikke gjør Sian til martyrer
SIAN er store på nett
Guttene i Bergen sa de ønsket at noen hadde forklart bedre hvorfor de ikke burde gått på motdemonstrasjonen. Muslimske paraplyorganisasjoner og moskeer har gått ut og oppfordret folk til å holde seg unna motdemonstrasjoner for å ikke gi SIAN unødig oppmerksomhet. Og noen steder har det blir arrangert alternative markeringer. Når folk likevel går på uorganiserte motdemonstrasjoner som blir så voldsomme, er det SIAN som får økt oppslutning, og i det siste til og med internasjonal oppmerksomhet.
Vi alle må mobilisere. Selv om SIAN ikke tiltrekker seg mer enn en håndfull personer på de fysiske markeringene sine, har de langt mer oppslutning på nettet. De siste årene har det foregått en økt fremvekst av muslimfiendtlige grupperinger som først og fremst bruker internett og sosiale medier til å mobilisere støtte og engasjement. SIAN er en del av denne bevegelsen, som blir stadig mer dominerende i ytre høyre-landskapet. Det kreves dermed langt mer enn støyende motdemonstrasjoner for å stoppe denne utviklingen, som igjen betyr at langt flere faktisk må ta dette på alvor og mobilisere mot polariseringen og fiendebildene. Ellers er det grunn til å frykte at eskaleringen bare vil fortsette.
LES MER:
• Arina Aamir: «Sians manglende kunnskap om islam er en trussel mot det norske samfunnet»
• Charlie Hebdo trykker Muhammedtegningene på nytt før terrorrettssak
• Professor: – Sian hører ikke til sammen med nynazister
---
Fakta:
---