Åpent brev til regjeringen ved statsminister Erna Solberg.
Den 27. september 2020 gikk aserbajdsjanske styrker til angrep på det armenskbefolkede område Nagorno-Karabakh med full politisk og militær støtte fra Tyrkia. I de påfølgende seks uker stod Armenia og Nagorno-Karabakh alene i kampen mot en massiv og ødeleggende overgriper.
Det er bevist at det under disse ukene foregikk flere brudd på Geneve-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid. Det ble fra Aserbajdsjans side brukt klasebomber, hvite fosforbomber og leiesoldater fra bl.a. Syria. Tyrkias og Aserbajdsjans retorikk og uttalelser i mediene har fått Genocide Watch til å reagere. De har varslet om at verden nå kan bli vitne til et nytt folkemord på armenerne.
[ Armenia og Aserbajdsjan – en konflikt med dype røtter ]
Utsatt for et folkemord i Det osmanske riket
For å unngå en katastrofe for befolkningen i Nagorno-Karabakh, med titusenvis av sivile ofre, ble Armenias statsminister Nikol Pasjinjan den 10. november 2020 tvunget til å signere en foreløpig fredsavtale, som ikke bare innebærer en de facto kapitulasjon for området, men som også er svært destruktiv for armenernes oppfatning av seg selv som nasjon. Dette spesielt med tanke på at de, sammen med assyrere, pontus-grekere og andre minoriteter, fra 1915 til 1918 var utsatt for et folkemord i Det osmanske riket, hvor omtrent 1,5 millioner armenere ble drept og 90 prosent av deres hjemland ble tatt fra dem. Trusselen er overhengende og mange armenere vurderer nå igjen å forlate sitt hjemland.
Tretti land har erkjent folkemordet
Tyrkia og Aserbajdsjan fornekter dette folkemordet. De fornekter også frarøvelsen av landområder som har funnet sted. Genocidforskere verden over er unisone i sin konklusjon om at det her dreier seg om et folkemord. Det er også bred politisk enighet om dette. Tredve land, deriblant USA, Canada, Russland, Sverige, Tyskland, Nederland, Belgia og Østerrike har formelt erkjent folkemordet. Hellas, Italia, Frankrike, Sveits og Slovakia har til og med gått så langt at de har gjort fornektelsen til et straffbart anliggende.
Pave Frans beskriver Det osmanske rikets massedrap på armenere som det første folkemordet i det 20. århundre.
Vatikanet har også tatt stilling til saken. Pave Frans beskriver Det osmanske rikets massedrap på armenere som det første folkemordet i det 20. århundre. Armenia var det første land i verden til å innføre kristendom som statsreligion i år 301. En massiv ødeleggelse av minnesmerker, kirker og klostre har i tyrkisk- og aserbajdsjanskstyrte områder foregått siden 1915. Dette i et kontinuerlig forsøk på å omskrive historien.
Internasjonale eksperter har påpekt at de land som ikke tar innover seg det faktum at det foregikk et folkemord fra 1915 til 1918, gjør seg medskyldige i den aktuelle situasjon som armenerne befinner seg i. Hvis denne linjen blir fulgt videre kan Armenia, med den aggresjon som de er omgitt av, miste sin suverenitet og opphøre å eksistere som nasjon.
Fredspris-landet Norge har et ansvar
Norge, som utdeler Nobels Fredspris, har et spesielt ansvar når det gjelder å behandle historiske fakta som omhandler overgrep mot mennesker, frihetsberøvelse og folkemord. Norge har som internasjonal formidler en forpliktelse til å adressere autokratisk aggresjon i verden, og ikke gi etter for andre hensyn. Ut fra dette må Norges manglende stillingtagen oppfattes som inkonsekvent og uforenelig med landets egen selvforståelse som fredsnasjon.
I denne sammenheng bør man ikke glemme at to av armenernes største helter er Fridtjof Nansen og Bodil Biørn, som begge viet store deler av sitt liv for å redde hundretusener av armenere. Dersom Norge her avstår fra å sette et tydelig tegn, er vi med på å bidra aktivt til at Tyrkia og Aserbajdsjan kan fortsette sin aggresjon, og det ikke bare overfor armenere, men også andre befolkningsgrupper i og utenfor regionen. Ved en manglende påpekning av folkemordet på armenerne blir også folkemord andre steder i verden legitimert.
Vi oppfordrer med dette deg og din regjering til å erkjenne folkemordet på armenerne.
[ Armenerne må vike i konflikten om Nagorno-Karabakh ]
Hilde Myklebust, Forfatter
Jan Erik Vold, Lyriker
Synnøve Persen, Billedkunstner og Forfatter
Paal Helge Haugen, Lyriker
Aagot Vinterbo-Hohr, Lege og forfatter
Gunnar Wærness, Lyriker
Mona Høvring, Forfatter
Torgeir Rebolledo Pedersen, Forfatter
Torild Wardenær, Lyriker
Einar Økland, Lyriker
Bertrand Besigye, Forfatter
Bård Larsen, Historiker og prosjektleder Civita
Dagfinn Koch, Komponist
Harald Lyche, Billedkunstner
Mona Bentzen, Billedkunstner og Menneskerettighets- og Fredsforkjemper
Synnove Ellingesen, Billedkunstner
Nina Hotopp, Billedkunstner
Oddmund Enoksen, Advokat
Helle V. Goldmann, Ph.D., Antropolog
Bjørn Fossli Johansen, Fhv. Avdelingsdirektør Norsk Polarinstitut
Peter Th. Ørebech, Professor i Rettsvitenskap, UiT
Toralf Hasvold, Professor Emeritus, UiT
Ann Kristin Balto, Kommunikasjonsrådgiver
Kiriaki Papadopoulou Samuelsen, Statsautorisert Translatør og Tolk
Eva Kristin Nergård, Hovedbibliotekar
Vigdis Turid Våvang, Pensjonist
Ivar Stokkeland, Bibliotekar
Pål Tidemann, Lektor
Atle Eikeland, Diakon
Adrian de Vries, Adjunkt
Sjur Atle Furali, Ph.D-student
Gaute Øien Tollan, Student ved Institut d’études politiques, Paris
Ulf Isak Leirstein, Politiker
Mads Andreas Danielsen, Prosjekt Koordinator
Rune Solenes Opstad, Portefoljeansvarlig for Møre
og Romsdal fylkekommune
Rune Norheim, Service Medarbeider, ISS
Didrik Seip Hjort
Paul Llewellyn, Lektor
Jan Gregersen
Jeppe Strands, Global Shaper for Global Shapers Dilijan Hub
Atle Grønn, Professor i Russisk, UiO
Per Henrik Zahl, Seniorforsker, Dr. med. ved Folkehelseinstituttet
Béatrice Blom, Avdelingsleder Fremmedspråk, Kongshavn vgs
Tone Carlsen, Lektor
Lillian Wellén, Fhv. Daglig Leder, OPG
Tine Sunde, Lektor
Anders Brunsvik, Lektor
Ragni Welle-Strand
Hans Otto Böhm, Lektor
Roger Rein, Ansvarlig Redaktør
Ole Lunde, Styremedlem i Tankesmien Skaperkraft m.m.
Erik Brekke, Fhv. Direktør
Jens Fredrik Brenne, Prest
Thomas Nilsen, Lektor
Astor Reigstad, Pensj. Overlege
Jan-Egil Mosand, Nødhjelpsmedarbeider
Stig Magne Heitmann, Seniorrådgiver
Morten Sandberg, Lege
Gabriel Gørrisen, Student ved Berkeley, California
Graciela Nilsen
Jorunn Solheim, Seniorforsker
Knut Herbjørnrød, Anleggsleder
Wenche Lise Kverneland, Avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet
Per Steinar Husby, Selvstendig Næringsdrivende
Severin Schirmer, Honours-Student ved UiO
Trond Olav Paulsrud, Managing Partner i The Vibe
Barbro Raen Thomassen, Billedkunstner
Berit Hope Høivik, Psykolog
Siv Torild Bru Schjelderup
Per Grimsby
Lars Tjemsland, Pensj. Psykiater
Anders Kvalevåg, Pensj. Sokneprest
Birger Foseide, Prost Emer.
Asbjørn Høivik, Pensj. Direktør
Vigdis Troøyen Foseide, Pensj. Klinikk Sosionom og Terapeut
Kjetil Molvik, Sokneprest
Torfrid Waldeland, Lærer
Harry Waldeland, Prest
Jorunn Karin Sørbo, lærer
Hildegunn Kalvenes, Pensjonist
Solveig Elin Bru-Olsen, Sjefsekretær
Tore Lein-Mathisen, Pensjonist
Bjørn Vikøyr
Magnus Jansen Bru, Daglig Leder
Inger Lise Bru, Mekler og Kulturarrangør
Sjur Cappelen, Skribent og Fredsaktivist
Kjetil Torp, Ordfører, Vegårshei Kommune
Merete Valstad, Pensj. lærer
Ivar Hodnefjell, Kirkesanger
Møyfried Bjorland, Pensjonist
Kjetil Svestad, Organist
Tore Thomassen, Musikant
Olga Zetterstøm,
Jofrid Bru Staurland, Pensj. Økonomisjef
Tronn Leander Eriksen, Bussjafør
Hendrik Weber, Kommunestyrerepresentant
Mette Rosenlund, Ansatt
Torun Linea Tromsdal, Adjunkt
Lars-Johan Brännmark, Chief Scietist, Tekn.Dr., Uppsala