I møte med jøder som hadde kommet til tro på ham, sier Jesus i Johannes 8: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri». Jødene ble fornærmet. De var vel ikke slaver? De var Guds utvalgte folk, av Abrahams ætt!
Jesus avslører den nakne sannhet: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden». Synd innebærer personlig skyld overfor Gud. Og som Skriften sier: alle har syndet. Men synd gir ikke bare skyldfølelse. Synden binder og fanger oss. Den som stadig gir etter for sine fristelser og faller i samme synd er fanget, bundet av sin synd.
Syndens fangenskap kan illustreres med når en hund står i bånd. Før hunden innser at den er bundet, kan den entusiastisk finne på å løpe i full fart, inntil det plutselig sier bråstopp. Den prøver igjen. Og igjen. Etter gjentatte forsøk gir kanskje hunden opp. Den orker ikke mer. Orker ikke prøve lenger. Den vil heller forsone seg med tilværelsen i bånd.
Paulus setter ord på fortvilelsen i syndens fangenskap, som er en allmenn-menneskelig erfaring: Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Løsningen ligger i evangeliet. Paulus svarer på spørsmålet: Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!
De gode nyhetene har å gjøre med Jesu stedfortredende straffelidelse. Jesu ord gir håp: «En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri».
Enhver som blir i Guds ord kan lære evangeliets frigjørende sannhet å kjenne. Vi kan bli kjent med han som er sannheten med stor S: Frigjøreren Jesus. Guds nåde i Kristus er at vi får tilgivelse for synd. Men også ekte frihet! Nå skal nåden herske og vi vandre i et nytt liv. I Galaterbrevet skriver Paulus: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen».
Men hvordan kan friheten realiseres? Hva med troende som opplever at de er bundet av ulike slags synder? Slik jeg leser Paulus, er frihetslivet i Kristus relatert til livet i Ånden (Rom 8 og Gal 5). Eller for å sitere profeten Sakarja: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene».
Ennå er det håp! Slik lyder Evangeliesenterets motto. Deres arbeid vitner om der synden er stor, er nåden enda større. Grunnleggeren Ludvig Karlsen fortalte om hvordan alkoholen begynte å lokke ham noen uker etter at han hadde tatt imot Jesus. Han var omkring førti år og hadde levd et langt liv som alkoholiker, samt som uteligger og i fengsel for flere lovbrudd. Ludvig fant frem en flaske sprit som lå gjemt i huset. Idet han skrudde av korken sukket han til Herren om hjelp. Da kom redningen fra himmelen. Ludvig ble døpt i Den hellige ånd og ild! I dette øyeblikket begynte Ludvigs liv i ekte frihet. Det ble også startskuddet for en tjeneste der han fikk føre mange andre rusmisbrukere ut i den samme friheten i Kristus.
Min bønn er at vi ikke skal frata mennesker håp om virkelig frihet. La oss frimodig proklamere de gode nyhetene i Åndens kjærlighet og kraft! Jesus møtte og møter fortsatt mennesker med genuin respekt og kjærlighet, nåde og sannhet, for at fanger skal få frihet.
Denne kronikken ble først publisert som synspunkt i avisen Dagen 07.06.2021 og er en indirekte respons på den offentlige samtalen rundt Terje Hegertuns nye bok.
