Skal Hallesby ned fra pidestallen og «kastes ned i gløymselens kjeller»? Ja, det kan man lure på, og det gjør Hans Bringeland. Bringeland skriver: «MFs avgjerd om å fjerna Hallesby-bysten har fått Gyrid Gunnes til å skriva ein kommentar i Klassekampen 10. juni».
Det er en helt feil fremstilling av saken. Gyrid Gunnes var så vennlig å kontakte meg for å advare om at hun ville skrive om Hallesby-bysten i Klassekampen. Jeg svarte henne at det var et pussig sammentreff, ettersom jeg nettopp hadde drøftet internt om vi skulle flytte bystene, først og fremst av praktiske årsaker.
Gunnes’ motivasjon var helvetesdebatten, og jeg sa at et ville være en helt uaktuell grunn for å fjerne en byste, men at Hallesbys etiske og politiske synspunkter i mellomkrigstiden forsåvidt var en bedre grunn – og henviste til Arvid Nærøs artikkel. Det var en ubetenksom kommentar fra min side, for min motivasjon var først og fremst praktisk.
Hallesby vil føle seg hjemme
Gunnes skriver så dette inn i sin tekst i Klassekampen. Når VL ringer for å intervjue meg, forklarer jeg dette, og sier litt om bakgrunnen. Hallesby-bysten står rett ved inngangen til lesesalen, Hallesby på den ene siden og John Nome på den andre. Der tenkte vi at to IT-hjelpere skulle sitte.
Jeg ville tenke at Hallesby kunne kjenne seg hjemme i sitt eget bibliotek!
— Vidar L. Haanes
De to professorene kunne få plass i det såkalte «Hallesby-rommet» i kjelleren, som er et åpent og mye brukt seminarrom der blant annet Hallesbys bibliotek er utstilt, sammen med enkelte andre historiske gjenstander. De viktigste Hallesby-effektene, slik som skrivepulten, småbord og lamper, har vi vennligst lånt bort til Norsk bedehusmuseum. Jeg ville tenke at Hallesby kunne kjenne seg hjemme i sitt eget bibliotek!
Når det gjelder VL-oppslaget, så ble sitatkontrollen ikke tatt hensyn til, og mitt forsøk på å kommentere «innpakningen» ble avvist ettersom jeg bare hadde lov til å mene noe om egne direkte sitater.
[ Arvid Nærø: Hallesby var ikke fascist, men han gav uttrykk for pro-fascistiske meninger ]
Antisemittisme under lupen
Men jeg er faktisk mest forundret over at Bringeland benytter akademiske saklighetsargumenter i et innlegg knyttet til en kritikk som bygger på en kommentarartikkel og «et slags intervju med Haanes». Og så etterspør han «fagleg sikra grunnlag»?
Ettersom Bringeland er opptatt av vitenskapelig produksjon, kan jeg opplyse om at jeg har behandlet antisemittismen hos norske lutherske teologer i en invitert forelesning ved Humboldt-universitetet i Berlin, tilfeldigvis med hele det norske bispekollegiet til stede.
Der behandles også Leiv Aalen grundig (publisert i Protestantismus, Antijudaismus, Antisemitismus, Mohr Siebeck 2017). I iveren for å forklare og forsvare Ole Hallesbys anti-jødiske fordommer får du etter min mening også utfordringer med den heroiske innsatsen til for eksempel Dagen-redaktør Johs. Lavik, som allerede fra tidlig på 30-tallet sto imot anti-jødiske og Hitler-vennlige holdninger – og til og med nektet MF-professor Leiv Aalen spalteplass i avisen.
Hallesby «var» ikke MF
Jeg forstår at Bringeland er opptatt av å gi Hallesby en historisk saklig og rettferdig behandling. Det anliggende deler jeg fullt og helt. Hallesby var omtalt som en «høvding i Guds rike», men han «var» ikke MF.
Hallesby var omtalt som en «høvding i Guds rike», men han «var» ikke MF.
— Vidar L. Haanes
Hallesby, trolig sammen med Wisløffene, «var» Indremisjonen og Bibelskolen i Staffeldtsgate. Hallesby «var» Studentlaget. Men MF må han nok pent dele med andre, selv om han trivdes med å være MFs ansikt utad.
Hallesby var genial på en rekke områder. Hallesby var en stor strateg. Men han hadde også mange uvenner, og han kunne behandle kolleger og samarbeidspartnere skikkelig dårlig (professor Karl Vold og lagssekretær Sverre Magelssen, for å nevne to).
Nå får bystene stå
Hele denne debatten rundt bystene av Hallesby og Nome er dessuten dypt urettferdig overfor John Nome, den alltid saklige, vitenskapelig etterrettelige, og etter Olaf Moe – MFs store akademiske alibi.
Jeg er svært lei meg for at han trekkes inn i disse spekulasjonene, og min beundring for Nome burde være bevis nok for at flytteplanene var praktisk motivert.
Det eneste fornuftige nå er selvsagt å la bystene stå. Folk har fått utløp for sin motstand og sin støtte knyttet til to byster og det har ført til en viss refleksjon rundt historiske minnesmerker, hvilket har en verdi i seg selv.
[ Normisjon: «Oppslaget om Hallesby i VL skaper inntrykk av at han er en røst fra fortiden» ]