Kanskje er den amerikanske legen Joseph Mercola ansvarlig for at millioner har droppet vaksine mot Covid-19. Nylig valgte 67-åringen – som ifølge en fersk forskningsrapport er den mest innflytelsesrike vaksinemotstanderen i USA – å fjerne alle tidligere artikler fra nett.
I en video fortalte han også at nye artikler bare vil være tilgjengelig i 48 timer. Slik håper Mercola fortsatt å kunne nå langt ut med sitt budskap selv om artiklene hans i økende grad fjernes eller merkes som villedende.
Ikke overraskende mener Mercola at ytringsfriheten hans er under angrep. Like enkelt er det å forstå de som stempler meningene hans som farlige. Hvis vaksiner faktisk redder liv, er det bokstavelig talt livsfarlig å påstå det motsatte.
Motsigelser vs. sensur
Få politikere, forskere eller samfunnsdebattanter tar åpent til orde for å innskrenke ytringsfriheten. Når noen hevder at de sensureres eller straffes for meningene sine, er svaret ofte at «retten til å ytre seg, er ikke det samme som retten til ikke å bli motsagt». Og det er jo sant.
Men Joseph Mercola blir ikke bare motsagt. Han sensureres. Og mange vil i enda større grad fjerne ytringene hans. Jeg har til gode å se at noen bruker sitatet som ofte legges i munnen på franske Voltaire: «Jeg er helt uenig i det du sier, men vil til min død kjempe for din rett til å si det».
En ytringsfrihet som bare beskytter påstander som flertallet finner akseptable, er verdiløs. Samtidig er det neppe holdbart å kjempe for en helt grenseløs ytringsfrihet.
[ Kan få fritak fra vaksine på religiøst grunnlag – må bevise sin tro ]
Grov feilinformasjon
Noen ytringer er rett og slett så skadelige at et forbud gir god mening. Å oppfordre til vold kan få katastrofale konsekvenser. Det samme gjelder å røpe statshemmeligheter.
Slik sett gir det også mening å stanse grov feilinformasjon. Joseph Mercola bruker sin medisinske autoritet til å overbevise engstelige mennesker om at vaksinene mot Covid-19 er farlige – eller i hvert fall unødvendige. Indirekte tjener han dessuten store penger på å spre sine råd siden han selger produkter som skal styrke immunforsvaret.
Samtidig er det ikke alltid lett å avklare hva som er grov feilinformasjon og hva som er en reell faglig, medisinsk uenighet.
— Espen Ottosen
Det er forståelig at både offentlige myndigheter og ansvarlige redaktører vil stoppe påstander som, hvis de følges opp i handling, kan føre til alvorlig sykdom og død. Samtidig er det ikke alltid lett å avklare hva som er grov feilinformasjon og hva som er en reell faglig, medisinsk uenighet. Så langt i pandemien har jo myndighetene stadig endret sine vurderinger og råd.
Handlinger og ytringer
Lite tyder på at toppsjefene i Facebook, Twitter og YouTube har forutsetninger for å foreta en faglig vurdering av ulik vaksineinformasjon. Så hvorfor sensurer de Mercola? Antagelig fordi presset er stort. Å forsvare en vid ytringsfrihet er vrient når både offentlige myndigheter og toneangivende eksperter fastslår at noen ytringer er farlige.
Å forby skadelige handlinger er en selvfølge i et demokrati. Omtrent like opplagt har det vært å skille skarpt mellom handlinger og ytringer. Å hevde at prostitusjoner bør være tillatt er noe helt annet enn å kjøpe sex. Ytringen er tillatt, handlingen er forbudt.
Men et tydelig skille mellom handlinger og ytringer brytes ned når enkelte ytringer stemples som skadelige. Og det kan føre til mindre ytringsfrihet.
Psykisk skade
Å påstå at ytringer gjør skade er ikke uvanlig. Nylig mente Ketil Solvik-Olsen i Frp at tre politiske partier gir ungdom klimaangst og dermed er ansvarlig for deres mentale ubalanse (Stavanger Aftenblad 17/8). Enigheten synes stor om at transpersoners psykiske helse rammes når noen uttaler at det bare finnes to kjønn. Hele ideen bak forbudet mot «hatprat» er at slike ytringer «kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet» for å sitere en uttalelse fra regjeringen i 2019.
Kristne får ofte høre at troen deres er skadelig – og kan påføre traumer.
— Espen Ottosen
Kristne får ofte høre at troen deres er skadelig – og kan påføre traumer. Det kan handle om alt fra å forkynne fortapelsens mulighet til å mene at samboerskap er synd. Prest Christine Josephine Andreassen sa til VL 28/9 2020 at å betegne sex før ekteskapet som synd «kan resultere i mye skam».
Mitt poeng er ikke å avvise at noen uttalelser kan gjøre skade. Tvert imot er konsekvensen av å leve i et mangfoldig samfunn at vi stadig vil møte ytringer som vi finner dypt problematiske.
Bra norsk lovverk
Heldigvis skal det mye til før ytringer er ulovlige ifølge norsk lov. Slik sett lever jeg greit med dagens lovverk. Men det betyr ikke nødvendigvis at ytringsfriheten står så sterkt som festtalene tilsier. Scenenekt forekommer. Sosiale medier synes å senke terskelen for å benytte sensur.
Når slikt skjer – og spesifikke ytringer kalles farlige, hatefulle eller feilaktige – er faktagrunnlaget sjelden krystallklart.
Isteden brukes skjønn. Da vil ofte flertallets verdier og perspektiver få gjennomslag. Derfor trenger vi å stille kritiske spørsmål når de med makt til å forby eller sensurere, kaller en ytring for farlig.
[ Alf Gjøsund: «Hvorfor vil ikke norske kristenledere gå ut mot Torp? Svaret er ganske enkelt» ]