«Mulig feil ordvalg» er kommentaren mange får når de skriver foreldra på en PC, enda dette ordet er fullt likestilt med foreldrene i den offisielle rettskrivinga. Hva gjør slike råd med bokmålet på sikt? Og er retteprogramma åpne om at de følger en norm som er strengere enn den offisielle?
Lektor Liv Osnes Dalbakken skriver i Vårt Land 8. november om dilemmaene man kan møte på som bokmålsbruker: Hun viser blant annet til at Word foreslår å endre den fullt tillatte forma foreldra til foreldrene, med kommentaren «mulig feil ordvalg». Hvorfor blir det talemålsnære bokmålet oppfatta som vulgært og ikke nøytralt når det ligger nærere talemålet til de fleste av oss enn det konservativt bokmål gjør?
[ Kirkemøtet har talt: Den norske kirke støtter anbefalinger om stans i oljeleting ]
Rettefunksjoner
De radikale formene Dalbakken nevner i innlegget sitt, er helt likestilte med de konservative motstykkene i den offisielle rettskrivinga. Om du velger å skrive foreldra, veit og ei pakke, er det altså like korrekt som foreldrene, vet og en pakke, uansett hvem du skriver til. I prinsippet står du fritt til å velge.
Likevel oppfattes ikke de radikale formene som gode nok i alle kontekster, og mange legger derfor begrensninger på seg sjøl.
Folk som kanskje kunne tenke seg å skrive mer talemålsnært, kan bli villeda til å tru at det er dårlig språk
— Urd Vindenes og Eli Anne Eiesland
For at det radikale, talemålsnære bokmålet skal bli oppfatta som mer nøytralt, må flere ta det i bruk. Dessverre ser det ut til å være noen hinder på veien dit, blant annet rettefunksjonene i ulike skriveprogram som vi bruker for å skrive tekster i jobb, skole og på fritida.
I tillegg til Word, som Dalbakken nevner, kan vi nevne Google dokumenter, iPhone og Outlook som vanlige skriveprogram som ser ut til å bruke en rettefunksjon basert på et utvalg rettskrivingsformer som er smalere enn den offisielle rettskrivinga. Vi har eksempler på at Outlook ikke tillater sjøl, og at Google ikke tillater alle eksempla.
Innskrenker språklig frihet
Hva er så problemet med at retteprogramma følger en smalere norm enn den offisielle? Det er naturligvis ille at folk lar seg begrense til en skrivemåte som blir tredd ned på dem av en usynlig korrekturleser. Folk som kanskje kunne tenke seg å skrive mer talemålsnært, kan bli villeda til å tru at det er dårlig språk, eller dialektskrift som ikke passer seg i formelle tekster.
Vår oppfordring er at retteprogram bør merkes dersom de ikke støtter seg til hele den offisielle normen.
— Urd Vindenes og Eli Anne Eiesland
Mange store retteprogram bruker en trang norm, men er ikke åpne om det. Det at det er en usynlig norm, innskrenker den språklige friheten. Den trange normen tvinges på alle, ikke bare de som ønsker å bruke den. Vi internaliserer de formene vi ser oftest, og disse retteprogramma er med på å styre hvilke former vi leser.
Språkdemokratisk problem
I den digitale tidsalderen har mange mulighet til å publisere tekster på nett, men det er et språkdemokratisk problem at vi overlater til private selskaper åssen bokmålet (og nynorsken) skal se ut. I Norge er vi kjent for og stolte av toleransen for variasjon i talespråket, og det er på høy tid at variasjonen og valgfriheten i skriftspråka også får mulighet til å syns.
Dalbakkens innlegg understreker også hvor viktig dette er for skolen som en implementeringsinstans for godkjente skriftspråksnormer. Å velge å skrive foreldra framfor foreldrene eller kasta framfor kastet fordrer kunnskap om valgfriheten, og ikke minst mulighet til å bruke den uten å bli møtt med røde streker når du skriver.
Retteprogram bør merkes
Vår oppfordring er at retteprogram bør merkes dersom de ikke støtter seg til hele den offisielle normen. For eksempel slik: «Outlook bruker en smalere norm enn den offisielle». Ideelt sett hadde retteprogram i skriveverktøy som Outlook, Google og iPhone brukt hele den offisielle normen, men så lenge de ikke gjør de, bør de være åpne om det.
[ Sapfo nyoversatt: Uunnværlig for alle med et forhold til poesi ]