Myanmar har en lang lidelsesfull historie og var i mange år under utenlandsk herredømme, sist fra Storbritannia. Etter frigjøringen i 1948 var det et relativt demokratisk styre før de militære tok over i 1962 og innførte et brutalt diktatur.
Da Aung San Suu Kyi kom tilbake til sitt hjemland etter studier i Oxford, engasjerte hun seg i opposisjonell politisk virksomhet, vant valget i 1990, men ble raskt satt i husarrest og mange andre ble fengslet. Hun satt inne i 15 av de siste 30 årene. Som kjent ble hun løslatt i 2011, hennes parti, National League of Democracy (NLD), vant valget i 2015 og hun ble landets fremste sivile politiske leder. Det var ikke et fullt utviklet demokrati og Suu Kyi styrte i stor grad på de militæres nåde. Men friheten og respekten for menneskerettighetene ble større, og demokratiet var under utvikling.
Jeg håper at vår utenrikspolitiske ledelse kan sørge for at Myanmar igjen kommer på agendaen
— Kjell Magne Bondevik
Skutt mot fredelige demonstranter
NLD vant igjen en overveldende valgseier i 2020. Da fikk de militære nok og slo til i et nytt militærkupp for et års tid siden. Suu Kyi ble arrestert og senere dømt til fire års fengsel på et helt fiktivt anklagegrunnlag. Dommen ble senere endret til husarrest i to år. Så ble hun for kort tid siden igjen dømt på et falskt grunnlag, nå til fire års fengsel.
Mange andre opposisjonelle sitter også i fengsel eller husarrest. Slik forsøker militærjuntaen å knekke landets største politiske parti NLD. Norges utenriksminister, Nobelkomiteens leder, og mange andre, har fordømt dette. Det er bra. Men ellers har det vært nokså taust fra den frie verden.
Situasjonen i Myanmar er brutal. De militære har brent ned landsbyer, skutt mot fredelige demonstranter og sperret inn opposisjonelle. Den humanitære krisen er stor. Hundrevis av buddhistiske munker har flyktet fra templene sine. Situasjonen for de forfulgte rohingyaene er ikke løst. Generalene ser ut til å bruke nasjonalisme og angrep på religiøse minoriteter, også kristne, for sine egne politiske formål.
Sørge for at Myanmar kommer på agendaen
Det er på høy tid at det internasjonale samfunnet reagerer sterkere. Norge sitter i FNs sikkerhetsråd og bidro aktivt til at rådet sist november samlet seg om en resolusjon som krevde stans i volden og at fordrevne rohingyaer og andre måtte få vende hjem. Men Kina og Russland blokkerte for våpenboikott og andre sanksjoner.
Norge har formannsskapet i Sikkerhetsrådet denne måneden. Utenriksminister Anniken Huitfeldt har uttalt at Norge arbeider for at situasjonen i Myanmar skal behandles her. Jeg håper at vår utenrikspolitiske ledelse kan sørge for at Myanmar igjen kommer på agendaen og at det blir gjennomført mer konkrete tiltak.