Vi vil først av alt få gratulere med feiringen av samenes nasjonaldag 6. februar.
Det var gledelig for oss å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen hadde en omfattende markering av dagen. Det er positivt og viktig på flere plan at kommisjonen som er satt til å granske urett begått mot samer, kvener og skogfinner også er aktivt med på å løfte gruppene og bidra til økt kunnskap og aksept underveis i arbeidet. Markeringene på samenes nasjonaldag viser at kommisjonen ivaretar samisk perspektiv og forståelse, og det bidrar etter vår mening til at kommisjonen nettopp er med på å gi det samiske folk et nødvendig løft og øke anerkjennelsen av samer i samfunnet.
Kveners historie i Norge
Det kvenske folket er ett av de opprinnelige folkeslagene på nordkalotten. Det tradisjonelle kvenske området er fra Bottenviken og nordover til Ishavet, i østlig og vestlig retning – fra Lofoten til Kolahalvøya.
I Norge er kvenene beskrevet i de tidligste kjente norske skriftlige kilder (Ottars beretninger) fra 800- tallet og er blant annet funnet i skattelister fra 1500-tallet i de tradisjonelle kvenske bosetningsområdene nord i landet. I dag bor kvener over hele Norge, og det finnes aktive kvenske miljøer spredt fra Varanger i nord til Horten i sør.
Kvener har gjennom tiden blitt utsatt for en planmessig fornorskingspolitikk. Allerede på 1700-tallet tok den dansk-norske statsmakt både jord og språklige rettigheter fra kvener. Utover 1800-tallet økte assimilasjonspolitikken i intensitet, med skoleverk og kirke som de viktigste fornorskningsaktører. «Invandrerbegrepet» har vært brukt bevisst mot kvener for å begrense vår tilhørighet og anerkjennelse som et folk i Norge, og fornorskningspolitikken mot kvener ble ikke formelt avsluttet av myndighetene før vi ble anerkjent som en nasjonal minoritet i 1998, da Norge ratifiserte Rammekonvensjonen for Vern av Nasjonale Minoriteter.
Norges forpliktelser
Kvensk ble anerkjent som eget språk i 2005 og Norge har forpliktet seg til å beskytte det kvenske folket og kvensk språk og kultur blant annet gjennom:
- Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
- Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.
- FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter, særlig art 27.
- FN-konvensjonen fra 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
- FNs menneskerettskomités tolkinger av konvensjonene og tilleggsprotokoller.
- FNs barnekonvensjon, særlig art 30.
I Norge gir blant annet språkloven, opplæringsloven og stedsnavnloven rettigheter til kvener og kvensk språk. Egne strategi- og handlingsplaner for bevaring av kvensk språk og kultur er vedtatt av både Troms og Finnmark fylkeskommuner. Også regjeringen ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet Målrettet plan for innsats for kvensk språk 2017-2021.
Norske Kveners Forbund er en landsdekkende organisasjon som ivaretar kvenske interesser. Vi har som formål å arbeide for å bedre og fremme kveners stilling, rammebetingelser og rettigheter, sosialt, kulturelt og næringsmessig, samt å styrke kvensk språk og synliggjøre kvenenes historie og kvenene som folk.
Er Kvenfolkets dag glemt?
Kvenfolkets dag – Kvääninkansan päivä 16. mars er derfor viktig for oss og kvener over hele landet.
Vi ønsker oss et samfunn som ser sitt historiske, kulturelle og etiske ansvar, og som sørger for at kvenene får en reell mulighet til å utøve og fremme sin kultur med stolthet og støtte fra samfunnet rundt. Kvenene utgjør en betydelig del av landets kulturmangfold og vi har rett og behov for å uttrykke oss på eget språk, ut fra vårt perspektiv og vår egen kultur. Kvenfolkets dag markerer samhold, tilhørighet og et ønske om å løfte kvensk kultur og språk i Norge.
Måten kommisjonen nå har valgt å sette Kvenfolkets dag i skyggen er ikke særlig tillitsvekkende
— Johansen og Johnsen
Dagen feires med flaggheising i kommuner fra Tønsberg i sør til Vadsø i nord, og markeres av offentlige og private instanser rundt om i landet. I private hjem bakes det kaker og heises flagg. Det er høytid! Våre lokalforeninger rundt i Norge har markeringer på dagen, mange med større kulturarrangement. Flere av kommisjonens medlemmer er ettertraktet som gjester eller foredragsholdere på forskjellige arrangement, og vi antar at noen av kommisjonsmedlemmene og ansatte i sekretariatet selv kan ha et ønske om å delta på markeringer i sine nærmiljø.
Vi hadde forventninger om å se at kommisjonen som er satt til å granske uretten gjort mot kvener også verdsetter og markerer Kvenfolkets dag – Kvääninkansan päivä.
Vi ser imidlertid av kommisjonens nettsider at dere har planlagt et «ordinært arbeidsmøte» på kvenfolkets dag 16. mars. Det er vanskelig for oss å vite hvilke vurderinger som er gjort her og vi sitter spørrende tilbake:
- Har kommisjonen glemt Kvenfolkets dag?
- Ønsker ikke kommisjonen å feire Kvenfolkets dag?
[ Ropstad forteller om tårer, press og anger ]
Føler oss ikke prioritert
Det er uansett trist for oss å oppleve at kommisjonen som institusjon vender ryggen til feiringen av Kvenfolkets dag. Vi hadde i det minste trodd dere kunne anerkjenne og respektere at det er en stor dag for oss kvener, og at dere da kunne være fintfølende nok til å holde dagen åpen slik at medlemmer eller ansatte i kommisjonen som eventuelt har lyst til det kunne få mulighet til å delta i feiringen som privatpersoner.
Norske kveners forbund har tidligere uttrykt bekymring og påpekt behovet for å styrke kvensk perspektiv i kommisjonens arbeid, uten å få gehør for det
— Johansen og Johnsen
Måten kommisjonen nå har valgt å sette Kvenfolkets dag i skyggen er ikke særlig tillitsvekkende, og konsekvensene av marginalisering og usynliggjøring av kvener får sitt eksempel av kommisjonen som er satt til å granske konsekvensene. Dette eksemplet underbygger dessverre inntrykket vi sitter med etter tilbakemeldinger fra kvener over hele landet som har deltatt på kommisjonens åpne arrangement, hvor mangel på kvensk fokus, språk og uttrykk gjør at kvener sitter igjen med en følelse av at vi ikke er en prioritert del av kommisjonens arbeid.
Vi frykter kommisjonens mangel på forankring i kvenmiljøet, som er nødvendig for å bringe kvensk perspektiv til Kommisjonens arbeid og uttrykk, bidrar til å svekke kommisjonens troverdighet og samtidig skaper en ny arena for konflikt.
Norske kveners forbund har tidligere uttrykt bekymring og påpekt behovet for å styrke kvensk perspektiv i kommisjonens arbeid, uten å få gehør for det. Vi håper dette åpne brevet kan bidra til større fokus på problemstillingen og ber om et avklarende dialogmøte med kommisjonen snarlig.