Den norske kirke er skilt fra staten og har fått et helt nytt lovverk med mye større ansvar for sin egen organisering. Kirken er «alene hjemme». Som en organisasjon i sivilsamfunnet må kirken ha et tydelig budskap om hvem den er og hva den er til for. En årelang diskusjon om organisering tar fokus bort fra det viktigste av alt: å være folkekirke i alle lokalsamfunn landet over.
Tilbakemeldingene
Derfor er nye organisatoriske løsninger utredet. 1226 høringsinstanser har fylt flere tusen sider med sine meninger. De har gitt noen tydelige tilbakemeldinger. Kommunal finansiering er viktig både for kommunene og for lokalkirken, og vi må ta vare på det gode forholdet mellom kommune og lokalkirke.
Et stort flertall ønsker at alle som jobber sammen lokalt, skal ha samme arbeidsgiver. Alle som jobber sammen, må forplikte seg på felles mål og samarbeid for å nå målene. Dette vil gi de folkevalgte rådene et bedre styrings- og handlingsrom for å sette retning og prioritere.
Et tydelig funn i høringen er ønsket om en kirke som henger godt sammen
— Ingrid Vad Nilsen
Et annet tydelig funn i høringen er ønsket om en kirke som henger godt sammen. I dag er kirkeråd og bispedømmeråd samorganisert, mens lokalkirken ikke er organisert sammen med det regionale og nasjonale leddet i kirken. Valgordninger kan bidra til bedre sammenheng mellom de ulike nivåene i kirken.
Prostifellesrådet
En organisasjon i sivilsamfunnet må være godt knyttet sammen for å kommunisere enhetlig om hva og hvem den er til for. I dag har biskopen i kraft av sitt tilsyn en viktig sammenbindende funksjon. Men fordi kirken ikke lenger er en statskirke og fordi stadig flere kompliserte lover og regler gjør det krevende for små enheter å stå alene, er behovet for en mer sammenhengende kirke blitt enda større. En god organisering kan bidra i riktig retning.
Prostifellesrådet slik det var foreslått i høringsdokumentene, får ikke oppslutning. Likevel sier høringen at endring er nødvendig.
Det videre arbeidet med organisering av kirken må ta utgangspunkt i de enhetene vi kjenner fra før og som fungerer i dag. Müller-Nilssen-rapporten og tidligere utredninger sammen med høringsuttalelsene gir god retning til det videre arbeidet med sammenkopling av organisasjonen.
Biskopene har gitt et godt bidrag til dette ved å presisere at det er tilsynsoppgavene som er deres viktigste funksjon.
Derfor ble prostiet utredet
For å løse den gordiske knuten i kirkelig organisering, trengs en arbeidsgiver for alle ansatte som jobber sammen lokalt. Folkekirken er avhengig av en prestetjeneste som dekker hele landet. Uten noen realistisk utsikt til å kunne øke antallet prestestillinger, og med en allerede eksisterende rekrutteringsutfordring, må prestetjenesten organiseres i enheter som ikke er for små. Derfor ble prostiet som enhet utredet.
Kirkerådet får saken på sitt bord for første gang denne uka. Deretter starter jobben med å se på ulike løsninger som må brynes og detaljeres før Kirkerådet skal ferdigbehandle saken og gi sin tilråding til Kirkemøtet i september.
En luthersk kirke kan være organisert på ulike måter. Her er ingen teologisk eller organisatorisk fasit. Men dersom kirken fortsatt skal være en landsdekkende folkekirke, må den også være en attraktiv og profesjonell arbeidsgiver for alle sine ansatte.
[ Han har analysert hundrevis av meiningar om kyrkjeleg organisering. Dette fann han ut ]