Det valgte Kirkerådet hadde på sitt februarmøte en første drøfting av videre arbeid med kirkelig organisering etter høstens høringsrunde. I sekretariatets saksorientering ble det lagt vekt på at kirken nå må forstås som en organisasjon i sivilsamfunnet. Det ble oppfordret til at hensiktsmessighet ble vektlagt framfor ideologiske hensyn i den videre uttegning av Den norske kirkes organisering.
Denne oppfordringen bør ikke være til hinder for å drøfte hvilken kirke- og organisasjonsforståelse som skal legges til grunn for det videre arbeid.
Sammenhengende kirke
Hovedmålsettingen for det kirkelige arbeid med organisering har siden 2005 vært et felles arbeidsgiveransvar og felles ledelse for de som arbeider sammen i menighetene. De siste årene har det i tillegg blitt lagt til en målsetting om en mer «sammenhengende kirke», uten at det er gjort tydelig hva dette betyr og hvilke utfordringer som skal løses.

Jeg har imidlertid merket meg at en mer «sammenhengende kirke» ofte brukes som argument for at Den norske kirke som et trossamfunn bør bli en mer toppstyrt kirke med en mer sentralstyrt organisasjon. Det er mange grunner til å utfordre dette premisset.
Den norske kirke er ikke én stramt strukturert organisasjon eller et konsern, men det man innen organisasjonsfaget omtaler som et løst koblet system. Dette henger sammen med kirkens desentrale organisering, der hver enkelt menighet er knyttet til organiseringen av lokalsamfunnet. Kirkens mange lønnede og ulønnede medarbeidere deltar i og tar ansvar for en bred vifte av lokale kirkelige aktiviteter.
En organisme
Soknets organer er både er knyttet til kirken på regionalt/nasjonalt nivå, men har også har en sterk tilknytning til kommune og andre lokale aktører. Kanskje er organisme en bedre metafor for å forstå kirken enn å bruke et organisasjonskart?
Innenfor trossamfunnet Den norske kirke finnes det en rekke undersystemer som sammen konstituerer et kirkelig organisatorisk system: Menighetene i en kommune samles i ett felles råd, og bispedømmerådene samlet konstituerer Kirkemøtet. Kirkens to tjenestelinjer samvirker i utadrettet menighetsbyggende arbeid.
Organisasjoner har tradisjonelt vært sett på som rasjonelle instrumenter for måloppnåelse. Der etableres det klare strukturer og kommandolinjer i et hierarki for å sikre styrbarhet i gjennomføringen av for eksempel planer og rekrutteringspolitikk.
Sosiale systemer
I det faglige arbeidet med å forstå kirker og menigheter som organisasjoner, har både mine egne, samt nasjonale og internasjonale kollegers bidrag, lenge søkt andre perspektiver enn det hierarkiske: Trossamfunn kan ses på som nettverks- eller koalisjonsorganisasjoner, mer som verdibaserte sosiale systemer enn rasjonelle organisasjoner.
Generelt betyr dette at ulike deler og organer i systemet påvirker hverandre mer indirekte og gir høyere grad av egen-autonomi for enhetene. Dels vil det være slik i de fleste organisasjoner av en viss størrelse, som inkorporerer både formelle og uformelle sider. Og særlig vil denne løsningen finnes i organisasjoner som opererer enten i ulike sektorer eller ulike kontekster (for eksempel geografisk eller overfor ulike målgrupper).
Det bør tilstrebes mekanismer for bedre sammenheng i kirkeorganisasjonen uten at disse anliggendene blir utfordret
— Harald Askeland
Autonomi og selvstendighet vil gi høyere grad av fleksibilitet i og dermed styrke organisasjonens samlede strategiske kapasitet og tilpasningsevne. En løsere sammenkobling kan derfor være en god strategi for organisasjoner som skal utvikle seg i ulike og skiftende kontekster. Det man taper i sentral styring og standardisering, vinnes i lokal autonomi, engasjement og fleksibilitet.
I større grad vil det være felles verdier, opplevelse av fellesskap i tro og lære og en balansert mengde felles regulerende tiltak som kjennetegner disse organisasjonene. Styring og ledelse kan utøves innen hver av de eksisterende nivåer og ulike deler av organisasjoner, samtidig som det skjer samordning gjennom koordinering, samvirke og felles verdier. Styringen bør være mer generell, tillitsbasert og rammepreget, da detaljerte og standardiserte løsninger neppe fanger opp lokale behov og variasjon.
Luthersk kirkeforståelse
En luthersk kirkeforståelse avviser kirken som en hierarkisk struktur, men peker på menigheten som kirkens grunnenhet. Det har vært et kjernepunkt i reformbevegelsens tekster at styringsmyndigheten er forankret i menigheten, og at den derfor måtte ha en grunnleggende selvstendighet og myndighet til å treffe sentrale beslutninger om egen virksomhet. Det er denne kirketenkningen som har vært premissene for den rettslige selvstendighet til soknet og soknets organer i vår nåværende kirkeordning. Tilsvarende selvstendighet og status som rettssubjekt fikk Den norske kirke nasjonalt i 2017.
En fortsatt «løst koblet» kirkelig organisering er antagelig tjenlig for å realisere kirkens oppdrag i ulike lokalsamfunn
— Harald Askeland
Kirkemøtet skal ha ordningsmessig og regulerende funksjoner for hele trossamfunnet. Soknets selvstendighet er tydelig innrammet av felles lære, biskopens tilsyn, liturgi, felles ordninger og nødvendig regelverk som bidrar til å knytte alle sokn til det som utgjør en sammenhengende kirke. Når høstens høring var så vidt avvisende til forslaget om prostifellesråd, hang det i stor grad sammen med frykt for sentralisering, tap av autonomi og svekkede bånd til lokalsamfunnet. Det bør derfor tilstrebes mekanismer for bedre sammenheng i kirkeorganisasjonen uten at disse anliggendene blir utfordret.
Det videre arbeidet med kirkelig organisering bør derfor ivareta sammenhengen mellom luthersk kirkeforståelse, det rettslige grunnlaget for kirkens rettssubjekter og et organisasjonsperspektiv som er tilpasset kirkelig virksomhet. Kirken nasjonalt og biskopenes tilsynstjeneste må sørge for å gi tydelige og tjenlige rammer for selvstendige, handlende lokale menigheter som kan bevare initiativ, engasjement, ansvarlighet og forskjellighet.
En fortsatt «løst koblet» kirkelig organisering er antagelig tjenlig for å realisere kirkens oppdrag i ulike lokalsamfunn som alltid er i dynamisk endring.
[ Hva er tidenes beste kristenband? Se Vårt Lands store kåring ]