Midt i kirkens feiring av det store påskeunderet, skjedde det i Skien tilsynelatende et mindre påskemirakel. På forunderlig vis var en journalist på jobb for Vårt Land til stede i akkurat den ene av Norges mange hundre kirker der aktivister ødela høymessen første påskedag, med en aksjon som skremte mange av de tilstedeværende.
Vårt Lands redaksjonelle valg
Eller kanskje var det ikke så forunderlig likevel? Sannsynligheten er stor for at Vårt Land var i Skien kirke fordi Extinction Rebellion hadde varslet at de planla å aksjonere der. Kanskje visste Vårt Land i forkant at døde dyr spikret på kors, rødkledde og hvitsminkede aksjonister og skremmende adferd mot intetanende kirkegjengere var en del av planen. Kanskje hadde de til og med kontakt med aksjonistene for å kartlegge hva som faktisk skulle skje.
Vårt Lands tilstedeværelse ga Extinction Rebellion oppmerksomheten de søkte
— Hans-Christian Vadseth
Eller kanskje visste de bare at «noe» kom til å skje og at dette «noe» ville ha potensial til å sjokkere, forarge, provosere og skape debatt. I Vårt Lands vurderingsgrunnlag lå kanskje også kunnskapen om at akkurat denne gudstjenesten var en festdag for fire familier som skulle bære sine barn til dåpen – fire dåpsfølger som fikk en annerledes dag enn de hadde forestilt seg.
Likevel: Hva Vårt Land visste om dette, og hvordan de visste det, er mindre relevant enn hvordan de valgte å benytte kunnskapen.
Vårt Land hadde ingen forpliktelse til å være til stede eller dekke aksjonen. De kunne valgt å si: «La de rødkledde ødelegge festdagen i kirken uten at vi gir dem ekstra oppmerksomhet. Samfunnet er ikke tjent med smitteeffekten som kan oppstå av at vi er til stede og dekker dette.»
Signalet Vårt Land sender
Vurderinger om bruk av redaksjonelle ressurser skjer kontinuerlig både i Vårt Land og andre redaksjoner. For hver hendelse som dekkes, er det svært mange flere som velges bort. Som tidligere nyhetsredaktør i VG og sjefredaktør i Fædrelandsvennen har jeg gjort noen hundretalls avveininger av dette slaget.
Derfor vet jeg også hvor lett det er for redaksjonelle beslutningstakere å pakke sine vurderinger inn i uangripelige fraser om «oppsiktsvekkende aksjonsformer» som «fortjener å bli diskutert bredt» og som «media har vektige grunner for å formidle». Jeg vet også, fordi jeg har vært der selv, at redaktører noen ganger skjeler mer enn de strengt tatt burde til lesertall, nettklikk og saker som pirrer leserne.
Vårt Land hadde ingen presseetisk plikt til å dekke aksjonen
— Hans-Christian Vadseth
Vårt Land var ikke eneste redaksjon som var til stede under aksjonen. Lokalaviser i Grenlandsområdet gjorde tilsvarende dårlige vurderinger. Jeg vil anta, uten at jeg kan vite det, at riksmedier som VG, NRK, Dagbladet og Nettavisen også var tipset om aksjonen. De vurderte i så fall saken annerledes og dukket aldri opp.
På grunn av lokalavisenes tilstedeværelse er sannsynligheten stor for at saken ville fått nasjonal oppmerksomhet uansett. Men det fritar ikke Vårt Lands sjefredaktør fra ansvaret for de redaksjonelle vurderingene han og hans medarbeidere gjorde. Gjennom sin redaksjonelle beslutning sender Vårt Land et klart signal både til Extinction Rebellion og andre som planlegger protestaksjoner: Hvis virkemidlene er sjokkerende nok, kan du regne med å bli omtalt hos oss.
[ Prest i Extinction Rebellion: «Vold mot naturen er en vold som kirken må ta ansvar for» ]
Budskapet drukner
Vårt Land hadde ingen presseetisk plikt til å dekke aksjonen. Debatten og mediedekningen i ettertid viser også at det som var aksjonistenes angivelige hensikt – å utfordre kirken på hvordan den er med å forvalte skaperverket – har druknet i støyen. Aksjonsformen, ikke det bakenforliggende budskapet, er blitt hovedsaken.
I det store bildet flytter heller ikke Extinction Rebellions aksjoner og handlinger hovedsaken fremover. De rødkledde velger å satse på sjokkerende aksjonsformer, men unnlater å følge opp med systematisk og målrettet arbeid inn i de organer og fora der beslutningene fattes.
De har fått betalt i form av mange klikk – og også noen debattinnlegg av dette slaget. Slikt kan være fristende for en redaktør
— Hans-Christian Vadseth
Det er også noe Vårt Land vet. Men de valgte å dekke hendelsen likevel. Og de har fått betalt i form av mange klikk – og også noen debattinnlegg av dette slaget. Slikt kan være fristende for en redaktør.
Samtidig blir det vanskeligere å la være å dekke den neste aksjonen. Så hva gjør Vårt Land hvis en person tipser om at hen planlegger å urinere på alterringen i Oslo domkirke midt under en høymesse, i protest mot et eller annet? Eller hvis Extinction Rebellion neste gang tipser om at de vil spraymale Ormøya kapell utvendig med dyreblod?
Oppmuntrer til andre aksjoner
Vårt Land fant denne gangen tydeligvis flere grunner for å si ja til å dekke hendelsen enn til å si nei. Gjennom det oppmuntrer redaksjonen til flere aksjoner med like sterke eller sterkere virkemidler.
Vårt Land skal selvsagt ikke ha skylden for det som skjedde påskedag i Skien kirke. Det hadde skjedd uansett. Men Vårt Lands tilstedeværelse ga Extinction Rebellion oppmerksomheten de søkte, og den oppmuntrer andre til lignende eller enda hesligere aksjoner i fremtiden. Da er ikke Vårt Land lenger en observatør, men en pådriver.
[ Biskopen reagerer på påskeaksjon: – Noen trodde det var terrorister som kom ]