Det ligger i forskningens natur å undersøke det vi ikke forstår. Derfor er det naturlig at det rette svaret på mange vitenskapelige spørsmål er at vi ikke vet. Hva vi ikke vet forandrer seg med tida. Vi kjenner nå mange spørsmål som vi ikke visste om for ti år siden, og slik sett blir det bare mer og mer vi ikke vet. Men også mer og mer vi vet.
Universets byggeklosser
Universet ble til for om lag 13,8 milliarder år siden. Fysikerne har mange mulige alternative forklaringer på, men ingen enighet om, hvordan alt oppsto av ingen ting. Selv om det høres umulig ut for den sunne fornuft, så observerer fysikerne daglig i sine laboratorier at materie oppstår spontant og forsvinner spontant, slik det beskrives i kvantefysikken.
De minste og letteste grunnstoffene hydrogen og helium oppsto like etter big bang, mens de tyngre grunnstoffene har blitt til gjennom kollisjoner mellom lettere grunnstoff inne i stjerner. Når ei stjerne nærmer seg å være utbrent, vil tyngdekraften presse alt stoff inn mot midten og da skjer kollisjonene. De aller vanligste grunnstoffene i universet er hydrogen (H), helium, karbon (C), oksygen (O) og nitrogen (N). Helium bidrar ikke til å lage molekyler. Dermed er det C, H, O og N som er de grunnstoffene som bestemmer kjemien i vårt univers. Vi bor altså i et CHON-univers (uttales tjon-univers), om noen skulle spørre hvor du kommer fra.
Mens fiskene bare fikk ett oppdrag, påla skaperen oss mennesker to
— Jarl Giske
Meteorer krasjer av og til i jorda. Dermed har vi funnet ut at byggeklossene for de store molekylene som igjen er grunnlag for livet her på jorda (proteiner og arvestoff), finnes på slike steiner som svever rundt oss. Disse byggeklossene består av ulike kombinasjoner av C, H, O og N og dannes naturlig i den fysikken og kjemien som er i vårt solsystem. Vi har endog funnet slike molekyler på en komet som er langt eldre enn solsystemet, og som dermed indikerer at slike livsmolekyler kan dannes mange steder i CHON-universet.
Mange ubesvarte spørsmål
Om livets begynnelse må vitenskapen svare et stort «vet ikke». På samme måte som for big bang, kjenner vi til mange prosesser som kan ha bidratt til at livet oppsto, men vi vet ikke hvilke av mekanismene som ble brukt. Det forskes mye på hvordan primitivt liv (som må ha vært mye enklere enn dagens bakterier) kan ha oppstått nær varme kilder i dyphavet eller i små dammer på land, men det er altfor mange ubesvarte spørsmål til at en enighet har oppstått.
Når en bergart inneholder oksygen, tar geologene det som tegn på at steinen ble dannet samtidig med at noe levende slapp ut oksygengass som avfall fra sitt stoffskifte. All oksygengass som finnes i atmosfæren og i havet, kommer fra slike biologiske prosesser. Men det finnes ikke noe fjell på Jorda som er så gammelt at det kan inneholde spor om de aller eldste tider. Dette har også gjort det vanskelig å finne ut når livsprosessene kom i gang. Noen forskere tolker sine funn til at livet var i gang for 4,2 milliarder år siden, mens andre mener at sikre spor ikke er eldre enn 3,8 milliarder år. Det er uansett en god stund siden.
Ingen var først
Mennesket utgjør en liten kvist på livets tre. Det er trolig omtrent syv millioner år siden de som ga opphav til menneskene skilte lag med de som ble til sjimpanser. Mellom da og nå har det vært en rekke forskjellige, stadig mer menneskelignende (og sjimpanselignende) arter.
Biologer definerer arter som den største felles gruppe av individer som kunne fått felles levedyktig avkom, og seksuelle preferanser er jo vanskelig å fastslå fra en fossil knokkel. De fleste forskere er enige om at de eldste fossilene som tilhører samme art som oss, Homo sapiens, levde i Afrika for 300.000 år siden. De kunne bruke ild, og de hadde trolig språk.
Men; ingen var først. Det har aldri levd noen som kan defineres som den første fisken, eller den første dinosauren eller det første mennesket. Selv om evolusjonen hos dyr noen ganger går veldig fort, så er det hele bestander som gradvis forandrer seg over flere generasjoner og til slutt blir så ulike de andre bestandene at de ikke lager felles avkom. Når paleontologene sier at noe plutselig skjedde, så skal du ikke se bort fra at de tenker at det tok bare 50.000 år.
[ Sofie Braut lever med mannen som overhovudet i familien ]
«Bli mange»!
Forleden dag spurte jeg noen elever i videregående skole om de visste hvordan alt begynte, hvordan livet begynte og hva som er meningen med livet. De ble forundret over at jeg selv svarte «vet ikke» på de to første, og enda mer over at jeg sa at jeg visste svaret på det tredje. Jeg sa at svaret står i skapelsesberetningen, men den kjente de ikke så mye til. Fiskene, som var de aller første Skaperen snakket til, fikk én oppgave: «Bli mange».
Jeg forklarte at dersom alt levende på en planet sender sitt arvestoff videre til sitt avkom, så vil planeten etter hvert domineres av de livsformene som er flinkest til å lage avkom som selv vokser opp og blir foreldre. Dersom overføringen av arvestoffet mellom generasjonene er unøyaktig slik at noen avkom blir litt annerledes enn sine søsken, så vil arvestoffet endres til at det koder stadig mer presist for å lage organismer som lever slik at de får barnebarn.
Den som ikke setter seg egne mål, lever i en kropp som er designet for «Bli mange». Kan vi klare det?
— Jarl Giske
Disse små og store endringene kaller vi mutasjoner. Naturlig seleksjon er at de individene som har slike egenskaper som passer best med miljøet de lever i, har størst sjanse til å sende sine gener videre til kommende generasjoner. Evolusjon ved mutasjoner og naturlig seleksjon fører til at organismer blir stadig dyktigere til å utnytte miljøforholdene til å lage etterkommere.
Bakterier, bier og blomster lever som om «Bli mange» er meningen med livet, og utformingen av kroppene deres er innrettet til dette. Altså finnes det faktisk minst ett stort spørsmål som vitenskapen kan svare på. Denne meningen med livet har oppstått som følge av evolusjonen og forklarer hvorfor vi er glade i mat og redde for det farlige. Den forklarer også hvorfor omsorg, vennskap, svik og tilgivelse har oppstått.
Bevare skaperverket
Arne Garborg skrev at «Daarane spyrr kvifor dei er til, og Dagtjuvane vil vita Meiningi med Live. Men ingin fær Svar utan den som spyrr rett, og den spyrr rett som segjer: korleis skal eg faa Meining i mitt Liv».
Den som ikke setter seg egne mål, lever i en kropp som er designet for «Bli mange». Kan vi klare det? Vi voksne og de som var voksne i generasjonene like før oss, har gjort så mye uforstandig mot naturen at de som nå er unge, har fått et nytt stort spørsmål. Skapelsesberetningen kan brukes til å besvare dette spørsmålet. For mens fiskene bare fikk ett oppdrag, påla skaperen oss mennesker to.
Vi har allerede blitt mange, nå kan vi konsentrere oss om å passe på skaperverket.
[ Dag O. Hessen om at Darwin-kritiske BioCosmos satser i Afrika: – Etisk betenkelig ]