Statsviter Svein Erik Tuastad har i sin spalte i Aftenbladet gått inn for å forskyve konfirmasjonsalderen til 18 år. Ett av hans to argumenter er at konfirmasjon ved 15-års alder ikke lenger er tidsmessig. Man er ikke like voksen ved 14-15-års alder i dag som man var i tidligere tider. Man kan være enig i dette. Det er bare å ta en kikk på skolebilder fra 1940-årene og se med det blotte øye at elevene virket mye eldre.
Jeg skal naturligvis ikke mene noe om når ulike tros- og livssynssamfunn skal markere sine overgangsritualer, eller hvilke de skal ha eller ikke ha. Mitt utgangspunkt er at mennesker har behov for ritualer, ikke minst overgangsritualer. Den store oppslutningen om overgangsriter i alle samfunn til alle tider er det beste belegg for påstanden om at det er et menneskelig behov. I tillegg mener jeg at man aldri bør la en anledning til å markere, til å feire, gå fra seg.

Selv om andelen konfirmerte i Den norske kirke (DNK) er stabilt fallende, så er andelen av alle 15-åringer på 51,6 prosent i 2021. Tilsvarende andel som konfirmerte seg humanistisk var cirka 20 prosent. Antallet 15-åringer i Norge har holdt seg stabilt på 63.300 siden 2005 (SSB). Disse to tros- og livssynssamfunn alene står for over 70 prosent av alle konfirmasjoner i Norge. I tillegg kommer katolikker og andre.
Den store oppslutningen om overgangsriter i alle samfunn til alle tider er det beste belegg for påstanden om at det er et menneskelig behov
— Ervin Kohn
Dette sier noe om behov. Borgerlig konfirmasjon, senere humanistisk konfirmasjon, tror jeg har vært en av suksesskriteriene til Human-Etisk Forbund (HEF).
Å bli voksen er en prosess
Det er ikke uvanlig å høre i taler til konfirmanter; «Nå når du trer inn i de voksnes rekker …». Dette må naturligvis nyanseres. Man blir ikke voksen når man er 15. Man blir ikke voksen på en bestemt bursdag. Å bli voksen er en prosess. Selv ikke den voksne 18-åringen, som kan stemme ved valg, kan kjøpe sprit på polet.
De ulike aldersgrensene vi har i norsk lovgivning forteller også at det er en prosess. Et barn går fra å være en «minor» (mindreårig) til å bli en «major» (ikke noe godt ord på norsk) til å bli en «adolecent» (tenåring), og deretter en voksen. At vi har ulike lavaldere er én måte å beskrive denne prosessen på. Selv om det er lett å tenke at ordet lavalder peker på at alderen er lav, så sier Store norske leksikon at etymologien kommer fra norrønt; «lovalder».
Den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år. Den seksuelle lavalderen er 16 år. Som 12-åring har en rett til å bli hørt i saker som angår ens personlige forhold. Som 13-åring kan en ta seg enkelt arbeid; barnevakt, avisbud, jordbærplukking (med foreldres tillatelse). Som 14-åring kan en ta jegerprøven og være med en voksen på jakt. Som 15-åring kan en selv melde seg inn og ut av trossamfunn. 16-åringen kan selv bestemme over egen kropp og helse. Hun kan selv bestemme å få utført abort. 16-åringen kan ta båtførerbevis og mopedførerbevis og førerprøven for lett motorsykkel og traktor. Som 18-åring åpner det seg en stor verden. Hen er myndig og har de fleste rettigheter, men ikke alle. Hen kan gifte seg, stemme ved valg, ta førerkort for bil, kjøpe vin på polet.
Spørsmålet er når det er riktig å markere at denne prosessen mot voksenstatusen starter. Og om man kanskje skal ha flere markeringer underveis i prosessen?
Voksenprosessen i jødisk tradisjon
Ulike religioner (verdisystemer, tradisjoner) har forskjellige praksiser. Katolikkene har flere sakramenter (7) enn de lutherske kirker (2). For katolikkene er konfirmasjon (ferming) et sakrament. I Norge praktiserer katolikkene 15-års alder, men det er ulike praksiser rundt om i verden. Før konfirmasjon praktiserer katolikkene barnas første kommunion. Dette er første gang barnet mottar nattverd – også et sakrament. Her stilles det krav om modning og forståelse.
I jødisk tradisjon er knapt noe viktigere enn undervisning av barna
— Ervin Kohn
I jødisk tradisjon er knapt noe viktigere enn undervisning av barna. Det er sagt at tempelet ble ødelagt fordi man forsømte undervisningen av barna. I Talmud (Kiddushin 29a) står det at foreldrene er forpliktet til å undervise barna i Torah, lære barna å svømme, finne en ektefelle til dem og lære barnet et fag. Simeon ben Shetach (140-60 fvt.) var høyesterettsjustitiarius i Judea. Han innførte obligatorisk folkeskoleundervisning av alle barn fra seks års alder. Det var forbudt å slå elever, og gi dem oppgaver som ville gå på bekostning av deres undervisning.
Den jødiske menigheten i Oslo fyller 130 år i år. Den ble etablert i 1892 av 28 familier som gikk sammen for å få råd til å ansette en lærer til barna. Den første markeringen av prosessen mot å bli voksen skjer i Oslo når barna går i 4. klasse, i 9–10 års alderen. Da har barna lært å lese og får overlevert sin første siddur (bønnebok) under en høytidelig seremoni i synagogen. Bar og bat mitzva, som litt feilaktig kalles jødisk konfirmasjon, er den alder da de anses være gamle nok til å være ansvarlige for egne handlinger, i religiøs forstand. En slags lavalder, eller det norrøne lovalder.
[ – Når tusen ungdommer velger dåp for å bli konfirmert, tyder det på at kirken treffer ]
Sønner og døtre av loven
Det er interessant med den norrøne etymologien fordi bat mitzva (hebraisk) betyr datter av loven, mens bar mitzva (arameisk) betyr sønn av loven. Alderen for bat mitzva er 12, mens bar mitzva er 13, slik har det vært siden 500-tallet. At det sammenfaller med puberteten bør ikke overraske noen. Bar- og bat mitzva markeres for den enkelte på sabbaten nærmest 12- og 13-års dagen. Det markeres både i synagogen og med en «seudat mitzva», et festmåltid.
Helt frem til covid-19 tok oss, markerte vi også Bat Chajil. Dette var en høytidelig felles seremoni for jenter i 15-årsalderen, i synagogen. Der fremførte hver enkelt et essay om et tema den enkelte hadde fordypet seg i. (Min datter Hannah skrev om musikk i jødisk tradisjon.) Bat Chajil seremonien ble innført i Danmark etter at konfirmasjon ble påbudt ved lov i Danmark-Norge i 1736. Ingen kunne bli utkalt til militærtjeneste, vitne i retten eller inngå ekteskap uten å være konfirmert før man fylte 19 år.
Når det er sagt, er det ingen grunn til at russetiden skal være den eneste markeringen på slutten av tenårene
— Ervin Kohn
Hva sier så Tora (De fem mosebøkene) om når man er voksen? Den sier ingenting om 13 år. Det står flere steder imidlertid, både i 2., 3. og 4. Mosebok om 20 år. Man måtte være 20 år for å regnes med i en folketelling. Bibelen fastsetter således alderen for å regnes som voksen til 20 år.
Hva med flere markeringer?
Jeg vil være frimodig nok til å mene at 15-åringer er i større behov av den undervisningen de får både i DNKs og HEFs konfirmantundervisning, enn 18-åringer. Begges konfirmantundervisninger vektlegger sentrale spørsmål rundt identitet, etikk og moral, mangfold, rasisme, demokrati og menneskerettigheter, inkludert både ytringsfrihet og religionsfrihet.
Det er ingen grunn til å vente med dette til barnet er 18 år. Tvert imot. Det er litt sent. Når det er sagt, er det ingen grunn til at russetiden skal være den eneste markeringen på slutten av tenårene. Dersom vi skal innføre noe nytt; Hva med en markering og feiring av tenårenes avslutning og inntreden til voksenlivet på 20-årsdagen?
[ Megakirke er blitt Californias svar på Vatikanet: «En katolsk drøm på stereoider» ]