Tallene som beskriver nøden i verden i dag er overveldende. I 2011 var i underkant av 40 millioner på flukt. De siste tallene, etter utbruddet av krigen i Ukraina er rekordhøyt. 100 millioner mennesker er flyktninger og internt fordrevne i verden i dag.
83 prosent av verdens befolkning bor i land der friheten til å utøve sin tro er sterkt begrenset. Stadig flere forfølges for sin tro. Mer enn 40 millioner mennesker lever i en eller annen form for slaveri. Av disse er 25 millioner ofre for tvangsarbeid, mens 15 millioner lever i tvangsekteskap. Utnyttelsen foregår ofte i det skjulte, derfor vet vi også at mørketallene store.
Selv om det produseres nok mat til alle, lider 811 millioner av sult. Det er mer enn ti prosent av verdens befolkning. For fem år siden var fire land på kanten av hungersnød. Nå er en rekke nye land føyd til denne listen: 46 land – med 49 millioner mennesker.
Dette skjer på grunn av krig og konflikt, men også naturkatastrofer. 90 prosent av naturkatastrofene i verden er relatert til klimaendringer. FNs to nye klimarapporter er klinkende klare. Millioner av mennesker kommer til å bli ekstremt alvorlig rammet av klimaendringene. Og FNs klimapanel blir tydeligere og tydeligere på at det er de som er mest sårbare i dag som vil bli enda hardere rammet i framtiden.
Se etter tegn på håp
Denne uka feires Olavsfest i Trondheim. Temaet for festivalen er «håp» og sjelden har det vært viktigere å løfte fram håpsdimensjonen.
I Kirkens Nødhjelp har vi utfordret medarbeidere i alle de mer enn 30 landene vi jobber til å se etter håpstegn i arbeidet, og dele dem med kolleger. Heldigvis er det mange av dem; alt fra fredsbyggende arbeid i Etiopia til livgivende vannprosjekter i krigsherjede Syria. Vi ser håp hos kvinner som har overlevd kjønnsbasert vold i Kongo og som får hjelp til å komme videre i livet.
For fem år siden var fire land på kanten av hungersnød. Nå er en rekke nye land føyd til listen: 46 land – med 49 millioner mennesker
Det langsiktige arbeidet mot skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse gir resultater. Akutt nødhjelp til internt fordrevne i Ukraina gir næring til håpet om en framtid uten krig. Våre håpstegn inspirerer til å stå på i kampen for en rettferdig verden.
[ «Det er mulig, det skjer allerede, i all vår svakhet stråler lyset fra Kristus fram» ]
Et mer bærekraftig spor
Men det kreves mer enn gode eksempler for å gi håpet om en bedre verden næring i disse tider. Mye handler om lederskap på alle nivåer. Det må bygge på en ærlig erkjennelse av at veien videre ikke blir enkel.
Men det handler om mye mer enn energi- og matvarepriser for Norge. Vi kan heller ikke betale oss ut av krisene ved å trekke på et velfylt oljefond, slik vi har kunnet gjøre de siste par tiårene. Det siste vi må gjøre er å la de økte energiprisene brukes som hvileskjær i den grønne omstillingen når det er det stikk motsatte vi trenger. Skal vi unngå en katastrofal utvikling for kloden, må vi inn på et mer bærekraftig spor.
[ Hans Johan Sagrusten: «Johannes' openberring kan bli den mest aktuelle boka for kristen forkynning» ]
Vi må ikke bli oss selv nok
Jeg har oppsummert noen forventninger vi med rette bør kunne stille politikere, og andre med innflytelse, som kan gi oss håp i en tid der mye går skeis.
- Vi må ikke bli oss selv nok. Krisene verden er rammet av, kan ikke løses her hjemme, men internasjonal solidaritet krever at vi endrer måten samfunnet vårt er innrettet på.
- Norge har et ikke ubetydelig ansvar for klimautslippene. Vi må ta vår rettmessige andel av utslippskutt, finansiering av klimatiltak og oppretting av skade. Det må bli en helt annen fart på det grønne skiftet.
- Sterkt voksende humanitære behov tilsier høyere ambisjoner i den norske innsatsen på dette området globalt, ikke tilfeldig plasserte kutt som rammer de som allerede bærer de største byrdene av krig, klimaendringer og konflikt.
- Den målrettede kampen mot ekstrem fattigdom må fortsette. Økte behov for å finansiere klimatiltak må ikke gå på bekostning av innsatsen for å løfte mennesker ut av fattigdom.
- Fredsbygging og forsoningsarbeid må løftes som en enda viktigere del av vår internasjonale innsats.
Kan vi vise slike takter som folk og nasjon, er det grunn til håp midt i den ellers så dystre utviklingen.