«Og ut kom mus, øgler og ormer». Det gjorde sterkt inntrykk på oss tredjeklassinger å høre fortellingen om innholdet i det norrøne gudebildet som kong Olavs menn slo i stykker. Vi var på skoletur fra Skåbu til Dale-Gudbrands gård på Harpefoss i Gudbrandsdalen og fikk høre om det som skjedde da Dale-Gudbrand og hans menn tok imot kristendommen.
Gjennom den lille fortellingen fikk vi del i den overleverte, store fortellingen om kulturskiftet i Norge. De mange fortellingene kulminerte på Stiklestad, og fortsatte med helgenkåring og ringvirkninger over hele Europa. Pilegrimer bragte fortellingen til Betlehem slik at vi nå kan finne bildet av Hellig-Olav på en av søylene i Fødselskirken.
Stiklestad Nasjonale Kultursenter skriver at slaget i 1030 «er en av de mest symbolsterke hendelsene i norsk historie». Kongens fall og helgenkåringen «fikk dyptgripende betydning for fremveksten av det norske riket politisk, religiøst, rettsmessig og kulturelt. Konsekvensene utgjør en nasjonal og internasjonal arv som det norske samfunnet fortsatt bygger på».
[ HEF advarer mot «for kristen» 2030-markering ]
Innføring av «kristenretten»
Slaget i 1030 har stor symbolsk styrke, men Mostratingets vedtak om innføringen av «kristenretten» fikk større betydning for hva Norge ble og har blitt. Om to år, i 2024, skal det markeres at det er tusen år siden Olav fikk det vestlandske ting til å gjøre vedtaket. Det skal feires med ordene «Feira fortid – forma framtid!» Den talende undertittelen lyder: «Frå maktsamfunn til rettssamfunn – kristenretten 1000 år».
Til tross for at navnet kan synes å ekskludere annen tro og annet livssyn, la kristenretten grunnlaget for rettsstat og demokrati. Det gjorde den spesielt ved å si at retten har sin kilde hos Gud. Den skjelnet mellom makt og rett. Noe er rett, helt uavhengig av hvem som har makt i samfunnet. Kristenretten sa at alle er skapt i Guds bilde. Alle mennesker, uavhengig av ætt og stand, har sine egne rettigheter. Alle er også del av fellesskapet, og har ansvar for fellesskapet. Pliktene besto blant annet i å betale skatt for å underholde, bygge og vedlikeholde presteskap og kirker. Denne plikten la grunnlaget for slik skattlegging som er forutsetningen for å bygge godt fungerende samfunn.
Kristenretten kan eies av alle
Å feire består ikke i å gjenta gamle fortellinger eller gammelt tankegods. Stiklestadjubileet skal ikke brukes til å drømme oss tilbake til et kristent enhetssamfunn. Det forrige tusentallets samfunn kan ikke gjenskapes. Hvis religiøs og kulturell arv skal være av verdi for nåtiden, må den tolkes, nytolkes og nyformuleres. Tusenårsmarkeringen for Mostratinget kan fylle Stiklestadjubileet med innhold.
Å feire består ikke i å gjenta gamle fortellinger eller gammelt tankegods
I vårt samfunn er det ikke mulig å vinne allmenn oppslutning om at Gud er rettens kilde. Det er imidlertid mulig å sikre at det skjelnes mellom makt og rett ved å ta utgangspunkt i menneskesynet. Det er kristen tro at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Av dette følger overbevisningen om at alle mennesker bærer den iboende verdighet som Menneskerettserklæringen fra 1948 innleder med å bekrefte: «Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden». Fordi dette er ord som fastholder skillet mellom makt og rett, kan de også leses som nytolkning av de sentrale anliggender i Mostertingets vedtak om kristenretten. Slik kan både Kristenretten og Menneskerettighetserklæringen eies av alle, uavhengig av tro og livssyn. Til sammen kan de legge grunnlaget for felles innsats for rettsstat og demokrati.
[ Dette sier kirkeledere om økt sexpress blant tenåringsjenter ]
STL bør inviteres
Kristenrettens skille mellom makt og rett er viktig å videreføre i det pluralistiske og livssynsåpne samfunn. Retten og rettssystemet skal ikke brukes som maktmiddel mot dem som tenker og tror annerledes. Hvis det skjer, legges grunnlaget for undertrykkelse, urettferdighet og ufrihet. Av denne grunn er det farlig når makthavere tar kontroll eller forsøker å ta kontroll over nasjonale rettssystem, slik det skjer blant Nato-allierte som Polen, Ungarn eller Tyrkia – og i det USA som Trump ville forme.
Skillet mellom makt og rett gir frihet for mennesker som tenker og tror annerledes. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn praktiserer denne friheten. Rådet er en sammenslutning av tros- og livssynssamfunn som ønsker å bidra til å bygge fellesskap – både dem imellom, i Norge og i norske lokalsamfunn. Det bør inviteres inn i planleggingen av jubileene i 2024 og 2030. Rådet bør bidra til å tolke og nyformulere arven fra Moster og Stiklestad. Ved det bør alle kunne anerkjenne kristendommens bidrag til å samle og bygge Norge. Slik kan arven brukes til å sikre at demokratiet og rettsstaten har et bredt fundament. Det er også et trygt fundament for et pluralistisk og livssynsåpent samfunn.
Jeg håper fortellingen om kulturskiftet i Norge blir fortalt slik at elevene lærer kritisk omgang med historien og med helgener
Kritisk omgang med historien
Jeg håper tredjeklassinger fremdeles besøker gården hvor Olavs menn rettet slaget mot Dale-Gudbrands norrøne gudestatue. Men, jeg håper fortellingen om kulturskiftet i Norge blir fortalt slik at elevene lærer kritisk omgang med historien og med helgener. Historien er ikke alltid slik den først ble fortalt, og vold bygger ikke respekt for dem som tenker og tror annerledes. Dessuten bør de lære at helgener ikke alltid skjelnet mellom makt og rett.