Vårt Lands lederartikkel 18.08, på nett samme dag, handler i utgangspunktet om medlemmer av Jesu Kristi kirke av De siste dagers hellige («mormonerne») og deres opplevelse av «ikke å bli anerkjent som kristne». Det er en sak for seg, og får stå for deres regning.
For å illustrere dette forholdet sies det derimot og ganske oppsiktsvekkende i lederartikkelen at «avviket [til mormonerne] i treenighetslæren kan sies å ikke være større enn den miafysittisme som noen av de orientalske ortodokse kirkene bekjenner». (Rettet i ettertid fra «den formen for monofysittisme som ...») Gjennom brevveksling i ettertid er det tydeliggjort at disse «noen» skal være Den armensk-apostoliske kirken og Den syrisk-ortodokse malankara-kirken i India. Det er en grov fortegnelse av de orientalsk-ortodokse kirkenes dypt felleskristne teologi, på et tema de helt spesifikt står samlet om, og er derfor en påstand på alle måter helt hinsides enhver rimelighet.
Solid plantet i felleskirkelig tradisjon
De orientalsk-ortodokse kirkene er for det første solid plantet innenfor en felleskirkelig tradisjon når det gjelder sin treenighetslære. Det er på ingen måte mormonerne.
Orientalernes kristologi (lære om Kristus), ofte kalt «miafysittisme», er en historisk basert sterk understrekning av et felles teologisk anliggende for kristne kirker: Kristi to naturer kan ikke skilles, men er alltid til stede i ham. De understreker konsekvent at det gjelder fra Kristi unnfangelse og fødsel, tvers gjennom hans lidelse, død og oppstandelse, til og med hans himmelfart. Dette anliggendet er helt sentralt også for den felleskirkelige forståelsen av inkarnasjonen og for Guds frelsesverk i Kristus. Det er like sentralt for alle de orientalsk-ortodokse kirkene, eksplisitt inkludert Den armensk-apostoliske kirken og Den syrisk-ortodokse malankara-kirken i India.
[ Religion Misjonærer i Jesu Kristi Kirke vil bli anerkjent som kristne ]
En kristologi som den orientalerne står sammen om (og som nettopp ikke er «monofysittisme») er akseptert som autentisk kristen lære og i tråd med felleskristen tradisjon av de fleste historiske kirker. For eksempel er det klart uttalt av The World Alliance of Reformed Churches («Agreed Statement on Christology», 2001), og gjennom dialog med de øvrige ortodokse kirkene gjennom hele 1900-tallet. Dialogen mellom de orientalsk-ortodokse kirkene og Den romersk-katolske kirken, som illustrert for eksempel i «Joint International Commission for Theological Dialogue Between the Catholic Church and the Oriental Orthodox Churches», har hatt fokus på tradisjon og kirkeordning mer enn på dogmatiske forskjeller, noe som i seg selv er illustrerende. Lutherske kirker har ikke hatt så tette relasjoner til de orientalsk-ortodokse kirkene at de har blitt tematisert av dem i særlig grad, men det er vanskelig å tro at de ville stilt seg vesentlig annerledes.
En kristologi som den orientalerne står sammen om er akseptert som autentisk kristen lære og i tråd med felleskristen tradisjon av de fleste historiske kirker
Et vrengebilde
Det er et direkte vrengebilde å sammenligne en kristologi som står solid plantet i felleskirkelig tradisjon og som særpreges av en sterk understreking av Kristi enhet og rolle i Treenigheten, med den klare fornektelsen av både Treenigheten og en klassisk kristologi som det mormonismen står for.
Vårt Land bør etter mitt syn be våre orientalsk-ortodokse trossøsken om unnskyldning for den helt meningsløse og misvisende sammenligningen som presenteres i lederartikkelen 18. august.