På ettermiddagen 6. september sluttet jeg meg til et dusin mennesker som samlet seg under Kjærlighetsbrua over Akerselva i Oslo. Vi skulle være vitner til at den lokale kunstneren Jessica Ullevålseter antok elven som sin «naturmor».
Eventet, som ble kalt «Elvemor Initiation», var like deler aktivisme og ritual. Hensikten var å øke bevisstheten om forurensning av Oslos viktigste vassdrag, men også å reparere relasjoner mellom mennesker og vann.
Elvemor Initiation sier noe fundamentalt om hvordan det guddommelige i kristen tro kommer til mennesket i skapelsen og den mer-enn-menneskelige verden
I en by der vannaktivisme vanligvis tenderer til å ha en sekulær form, er Elvemor Initiation slående og reiser viktige spørsmål om miljøkrisens åndelige opprinnelse. Ritualet avslører særlig blinde flekker i den vestlige verdens holdninger til vann som en levende skapning.
Forandrer forholdet til elva
Som Ullevålseter forklarte da vi samlet oss rundt henne for å innlede ritualet, er det vanskelig å ta vare på noe man ikke kjenner seg bundet til. For at vann virkelig skal spille en rolle for oss, er det viktig å ha en følelse av slektskap og tilhørighet.
At vi består av store deler vann og er avhengige av vann, er likevel ikke det Ullevålseter har i tankene, eller i hvert fall ikke akkurat det. For henne er slektskap noe mer; det er dialogisk, så vel som biologisk og kjemisk.
Det handler om interagere regelmessig med vannet i sin lokale kommune og skape en relasjon til det.
«Ved å kalle elva for Elvemor, forandres vårt forhold til henne med én gang», skriver Ullevålseter i invitasjonen til ritualet.
Skape grasrotbevegelse
En viktig mentor for Ullevålseter har vært den maoriske sjamanen og miljøaktivisten Erena Rangimarie Rereomaki Rhöse, som i flere tiår har bodd i Sverige. Erena er selv datter av Whangnui-elven i Aotearoa på New Zealand. Hun ledet i juli den første maoriske navngivningsseremonien noen gang i Sverige. Under denne seremonien, som ble holdt i Mölnbacka i Värmland, fikk barnet Kian Svensson Klarälven som sin naturmamma.
Rhöse har store forhåpninger til Oslo-ritualet og ser det som bare begynnelsen til en mye lengre prosess. Hun skulle ha vært med på Elvemor Initiation, men måtte avlyse av personlige grunner. Rhöse ønsker at Ullevålseter skal fortsette arbeidet med å innvie andre i Akerselva og på den måten skape en grasrotbevegelse blant lokale Oslo-borgere.
[ Erling Rimehaug: «Siden vi ikke makter å begrense oss selv, er naturen i ferd med å begrense oss» ]
Rettsstatus til Europas største saltvannslagune
Både Rhöse og Ullevålseter plasserer arbeidet sitt innenfor rammen av en global bevegelse som identifiserer mangler i den eksisterende miljølovgivningen og tolkningen av vannrettigheter. En lovende rettslig innovasjon er å anerkjenne ikke-menneskelige fysiske enheter som juridiske personer. Elver har særlig vært nevnt.
I 2018 fikk store elver – Whanganui i Aotearoa (New Zealand), Rio Atrato i Colombia og Ganges og Yamuna i India – status som juridiske personer. I 2019 ga den høyeste domstolen i Bangladesh juridiske rettigheter til alle landets mange elver.
Disse bevegelsene har vært framgangsrike, men først og fremst i regioner som kjennetegnes av et sterkt kulturelt nærvær av urfolk med langvarige åndelige tradisjoner, der slektskap til vassdrag blir holdt fram. Men dette er en situasjon som er i rask endring. 13. juli stemte et overveldende flertall i underhuset i det spanske parlamentet, Congreso de los Diputados, for å gi grønt lys til et folkelig lovinitiativ for å gi rettslig status til Mar Menor, som er Europas største saltvannslagune og nå en truet biotop.
I løpet av avstemningen ble det innledet en prosess for å få på plass en lov som gir lagunen egne rettigheter. Det gjør den til det første europeiske økosystemet som beskyttes på denne måten.
Elvemor henger nært sammen med samiske perspektiver, og minner uten tvil om det berømte mottoet under Alta-konflikten: «La elva leve!»
Går sammen med samisk aktivisme
Ullevålseters langsiktige mål er å se et lignende vedtak i Norge. Et slikt vedtak ville ikke bare bidra til å bevare vassdrag i Oslo, men også til den samiske aktivismen for å beskytte elver og fjell, deriblant Sálašoaivi (Tromsdalstinden). Elvemor henger nært sammen med samiske perspektiver, og navnet minner uten tvil om samiske aktivisters berømte motto under Alta-konflikten: «La elva leve!»
Den kraftfulle effekten av det samiske mottoet under Alta-konflikten bygde på en veletablert respekt for ikke-menneskelige skapninger og en lang historie av ritualer og åndelige tilnærminger som har blitt videreført i generasjoner. Hvis en slik tradisjon har gått tapt, hvor lett og raskt kan den gjenopplives for å få det gjennomslaget som trengs?
[ Jens Kihl hadde lest halve Bibelen. Så startet han på kurs om kristen tro ]
Her er eksemplene fra Spania og mer hjemlig, fra Sverige, oppmuntrende. I Sverige ble en lov om rettighetene til innsjøen Vättern vedtatt under den internasjonale konferansen om jordens rettigheter. Lokalbefolkninger i det sørlige Norden har åpenbart et nært og intimt bånd til sine vassdrag, også uten ritualer for å markere slike bånd. Dette er viktig, siden det viser at det et ritual som Elvemor Initiation gjør, er ikke først og fremst å innføre noe nytt, men å gi konkret uttrykk for en uartikulert lengsel som ofte blir undertrykt i den sekulære vestlige verden.
Sier noe fundamentalt om dåpen
Vi kan tenke oss mange andre måter å uttrykke en slik lengsel på, for eksempel i den kristen dåpen med sin kobling til vann og elementene. Ullevålseter skriver faktisk at en alternativ måte å beskrive Elvemor Initiation kunne være å bli «døpt til elva».
Dette ordvalget peker på et slektskap mellom riter som Elvemor Initiation og åndelige tilnærmingsmåter i andre tradisjoner. På samme tid er det en nødvendig oppfordring til kristne kirker om å styrke båndene til lokale omgivelser innenfor rammen av nåværende ritualer og praksis.
Selv om Elvemor Initiation ikke er en dåp i sakramental betydning, har det ikke desto mindre noe fundamentalt å si om dåpens natur, og hvordan det guddommelige i kristen tro kommer til mennesket i skapelsen og gjennom den mer-enn-menneskelige verden.
