I Bibelselskapets Bibel 2011 var Joh 3,16 formulert slik: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Med sikte på en revidert Bibel 2024 foreslo styret først å erstatte «gå fortapt» med «gå til grunne». Etter kritikk har Bibelselskapets styre nå vedtatt å erstatte «gå fortapt» med «gå tapt».
Jeg har i en rekke innlegg i avisen Dagen begrunnet hvorfor verset bør beholdes uendret. Førsteamanuensis Morten Beckmann har nå tatt til orde mot meg, i Vårt Land 23. desember. Der skriver han at å velge «gå fortapt» som oversettelse vil være «å banke læren om fortapelsen bokstavelig inn i Bibelen og bibelleseren. Å holde fast på ‘gå fortapt’ vil være å tilpasse bibelteksten til konservativ teologi.»
Beckmanns uttrykksmåte undrer meg. Hans kritikk forundrer meg. Den rammer jo formuleringen i Bibel 2011. Dernest: Å holde fast på noe er ingen tilpasning. Det er de som har endret formuleringen «gå fortapt» til «gå tapt», som har foretatt en tilpasning.
[ Kampen om en entydig bibel ]
Teologisk mote
En bibeloversettelse skal ideelt sett ikke være påvirket av tidens skiftende teologiske moteretninger. Men det er dette vi nå er vitne til. I et intervju i Vårt Land (21.10.21) uttalte professor Hallgeir Elstad at etter «helvetesdebatten» i 1953 har helvetet og fortapelsen generelt sett forsvunnet fra kirkens forkynnelse. Den viktigste grunnen til det er at gudsbildet har endret seg i folket og samfunnet det siste halve århundre, sa han. Vi har fått en mykere kristendom, et bilde av en mildere Gud. En Gud som dømmer noen til evig helvetesstraff, blir ut fra et sånt gudsbilde en stor utfordring, ja, langt på vei en umulighet, sa Elstad.
Elstad har langt på vei rett i denne analysen. Men han unnlater å peke på at den liberale teologiens innflytelse er den viktigste årsaken til det endrede bildet av Gud og kristendommen.
Elstad sa at han selv trodde at Gud ville nyskape også det onde ved tidens slutt og bli alt i alle. Denne liberale læren om alle tings gjenopprettelse og alle menneskers endelige frelse (apokatastasis) står i skarp strid med Skriftens åpenbaring og kirkens bekjennelsesskrifter.
Når folkekirken i dag betrakter alle medlemmer som likeverdige kristne, uansett hva de tror og hvordan de lever, er dette i godt samsvar med denne læren. Derfor hører man i dag lite forkynnelse om synd, omvendelse, Jesus som eneste vei til frelse, Guds dom og fortapelse. De liberale ser nå en mulighet til å få en bibeloversettelse som er tilpasset denne utviklingen.
Reformatorene hevdet at Skriften alene skal være rettesnor for tro, lære og liv i kirken.
Den lille bibel
Joh 3,16 er kalt «den lille bibel» fordi den er et konsentrert uttrykk for kjernen i evangeliet. Guds kjærlighet viser seg ved at Gud sender sin sønn til frelse for alle som tror. Disse får evig liv hos Gud. Alternativet er å gå fortapt.
I dag hører man lite forkynnelse om synd, omvendelse, Jesus som eneste vei til frelse, Guds dom og fortapelse. De liberale ser nå en mulighet til å få en bibeloversettelse som er tilpasset denne utviklingen
Joh 3,16 er det eneste bibelverset i kirkens begravelsesritual som omtaler dette alternativet. Biskop Kari Veiteberg ønsker å fjerne dette verset fra ritualet. Andre liberale teologer hopper over det. «Jeg er veldig glad for at vi nå ikke lenger skal gå fortapt.» Slik var Bjørn Eidsvågs reaksjon da han så at Bibelselskapet ville fjerne ordet «fortapelse». Ikke få vil reagere på liknende måte.
Å «gå tapt» er ikke det samme som å «gå fortapt». Er noe gått tapt tenker vi ofte på ting som er mistet eller ødelagt. Vi kan også høre at menneskeliv er gått tapt i krig eller ulykke. Da er mennesker døde, deres liv her på jorda er slutt. Å «gå fortapt» innebærer noe helt annet. I Joh 3,16 dreier det seg om to utganger av livet, to alternative resultater av Guds dom. I samme kapittel (Joh 3,36) er alternativene omtalt slik: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Norsk Bibel 88) Jesus selv bruker svært sterke ord om hva fortapelsen innebærer (eks. Luk 12,4f; 16,23f; 13,28; Mark 9,48; Matt 10,28; 25,41; se også Åp 14,9-11 og 20,10).
Den nye oversettelsen undergraver alvoret i kirkens trosbekjennelse om at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde
Undergraver alvoret
Det greske ordet apollymi kan ifølge Konkordansen ha flere betydninger avhengig av sammenhengen. I Joh 3,16 er «gå fortapt» en fullt mulig og forsvarlig oversettelse av apollymi. Denne svarer også best til Bibelens samlede beskrivelse av livets to utganger. Å fjerne fortapelsen fra «Den lille bibel» vil ikke bare føre til at dette begrepet også forsvinner fra andre bibelvers. Det vil bli oppfattet som et sterkt signal om at læren om fortapelsen er i ferd med å bli forlatt av kirken. Den nye oversettelsen undergraver alvoret i kirkens trosbekjennelse om at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde.
Nå finnes det heldigvis alternativer til Bibelselskapets oversettelser. Både kirkesamfunn, de enkelte menigheter og den enkelte kristne har valgmuligheter som de bør vurdere. Helt fra starten i 1816 har Bibelselskapet ønsket å samle bredden av norske kirkesamfunn. Innflytelsen fra liberal teologi kan nå gjøre dette vanskelig. Fra mange hold har Bibelselskapet fått kritikk fordi store endringsforslag ikke er blitt forsvarlig presentert og drøftet offentlig på forhånd. Det må være bedre å utsette reformen fremfor å vedta endringer som virker splittende.
[ Bibelselskapet snudde i siste runde – slik blir «Den lille bibel» ]