Stortinget bad om en evaluering av seksårsreformen med sikte på en skole som ivaretar behovene til de yngste elevene i skolen. Nå er den første delrapporten klar.
Evalueringen viser at lek på barnas premisser hadde en sterk posisjon i klasserommet til seksåringene under Reform 97. Men i 2021-klasserommet har leken mistet noe av sin posisjon til fordel for mer lærerstyrte og lærerledede aktiviteter. Forskerne mener at det kan bety at barna nå må innrette seg et mer lyttende og oppgavefokusert klasserom. I 2021-klasserommet er det sterkere fokus på bokstavinnlæring.
Betydelig gevinst av tidlig utelek for barn
Dagsavisen løftet tidligere en sak om forskere som fant at utelek gir barna skolegevinst. Om at det å være mye utendørs i barnehagen forebygger urolighet hos barna både på kort og lengre sikt. I tillegg til at det stimulerer barnas konsentrasjonsevne, ikke bare ved skolestart, men også etter de har fullført første klasse. Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) står bak forskningsprosjektet som viser en betydelig gevinst av tidlig utelek for barn.
Det faktum at barn trenger bevegelse og aktivitet både kroppslig, følelsesmessig og sosialt for å utvikle seg, kan nesten ikke bestrides.
Læring kan vente
Analyser som Dion Sommer, den danske forskeren og Professor i utviklingspsykologi ved Aarhus Universitet har gjennomført, viser at undervisning og opplæring, som det for eksempel legges opp til i Agderprosjektet, med to timers daglig undervisning av femåringer, faktisk er ødeleggende for barns læring og utvikling. Barn får større adferds-utfordringer og lavere selvtillit (Sommer og Kiltmøller 2015).
Det faktum at barn trenger bevegelse og aktivitet både kroppslig, følelsesmessig og sosialt for å utvikle seg, kan nesten ikke bestrides
Et overveldende flertall av skoleledere mener at læring kan vente, fordi det er sosiale, språklige og motoriske ferdigheter som er viktigst når barna begynner på skolen. (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) 2016).
Barn er skapt for lek, sier også overlege Stein Førde, barne- og ungdomspsykiater ved Oslo universitetssykehus. Sammen med professor Trond H. Diseth skrev han allerede i 2017 en kronikk i Dagbladet der de to tok et kraftig oppgjør med en overdreven prestasjonskultur med testing og selvevaluering helt ned på 1. trinn.
Et overveldende flertall av skoleledere mener at læring kan vente, fordi det er sosiale, språklige og motoriske ferdigheter som er viktigst når barna begynner på skolen
Leken er barnets viktigste rom
Den australske professoren i psykiatri Russel Meares, som i mange år har forsket på lekens betydning sett opp mot barnets utvikling, hevder at den frie leken er barnets viktigste rom, og at psykisk uhelse hos barn og unge øker proporsjonalt med at leken forsvinner i livene deres. Meares mener derfor at leken må «beskyttes og vernes som regnskogen og korallrevene».
Seksåringene må få leke mer. Leken er frivillig, intens og ikke alvorlig. Leken er også en rettighet jf. Grunnloven §104 og FNs barnekonvensjon art. 3,13 og 31. FNs barnekomité uttrykte i 2013 bekymring for at økte utdanningskrav truer barns tid til lek.
Relasjon må komme foran prestasjon. I første klasse må lærere få rammer til å møte barnets behov. Det vil lønne seg
Reformen tok leken fra barna
Evalueringen av seksårsreformen viser så langt at reformen ikke har virket etter intensjonen. Reformen har tatt leken fra barna. Mye tyder på at frykten for dårlige Pisa-resultater skapte et for stort læringstrykk med reformen «Kunnskapsløftet» som ble innført på midten av 2000-tallet. Vi mener funnene i evalueringsrapporten må tas på alvor. Dessverre er vi ikke overrasket over økt læringspress i første klasse, som også gjør seg gjeldende i barnehagen.
Relasjon må komme foran prestasjon. I første klasse må lærere få rammer til å møte barnets behov. Det vil lønne seg. Dersom skolen ikke arbeider med utgangspunkt i dette, vil også unges muligheter for senere tilknytning til arbeidslivet bli svekket.
La oss verne leken. Og sette prestasjonspresset til side.