Selvsagt tror jeg ikke Auke lyver. Tvert imot så sendte jeg en hyggelig melding til Auke – alias Freddy Kalas – samme dag som programmet («Hver gang vi møtes») var på lufta, den lød slik: «Flott episode, og så gøy å høre at du har bare gode minner fra tiden i BCC, og sang og musikk på Brunstad-stevnene. Alt godt ønskes deg i det videre.» Han reagerte raskt med et hjerte.
Jeg har respekt for andre menneskers historie
Jeg kjenner ikke Freddy Kalas personlig, men har stor respekt for hans opplevelser, og har ikke på noe tidspunkt betvilt det han fortalte i denne episoden av «Hver gang vi møtes». Det var respektfullt, og både sårt og gripende på samme tid. Og ikke minst prisverdig at han som ung mann er åpen om psykiske problemer. Så min kritikk gikk på ingen måte til en ærlig fortelling om spesielle familieforhold og en krevende ungdomstid etter at de gikk ut av menigheten han hadde det så bra i. På samme måte har jeg respekt for andre menneskers historie, også de som har opplevd krevende brudd med sin menighet eller familie.
De aller fleste beholder et godt forhold til både familie og menighet etter å ha forlatt trossamfunnet, selv om det selvsagt finnes eksempler på det motsatte. At det medfører en viss endring i omgangskrets når en velger å skifte miljø er ikke noe uvanlig
Mitt poeng var at det ikke er behov for å «bryte seg ut» av et fellesskap en når som helst kan forlate om en ikke ønsker å være en del av det lenger. De aller fleste beholder et godt forhold til både familie og menighet etter å ha forlatt trossamfunnet, selv om det selvsagt finnes eksempler på det motsatte. At det medfører en viss endring i omgangskrets når en velger å skifte miljø er ikke noe uvanlig.
[ «Tror hun at Freddy Kalas lyver?» ]
Ikke nødvendig å øke polariseringen
Det var altså desken i Vårt Land sin sensasjonsvinkling jeg reagerte på, for den avspeilet ikke selve programmet. Mange andre medier har omtalt saken uten å bruke anledningen til å «sparke til» BCC og «Smiths venner». Jeg forstår at avisen trenger abonnenter, men det er ikke nødvendig å øke polariseringen når avisen så fint har til formål å «bygge bro mellom mennesker, tro og tanke».
Så til Michael Riis Jacobsens spørsmål om jeg tror Auke lyver: Selvsagt ikke. Min kritikk gikk altså ikke på Freddy Kalas sin personlige og unike historie. Min kritikk gikk til redaksjonen i Vårt Land, noe de for så vidt reagerte ryddig og positivt på, og ville ta med seg videre i det redaksjonelle arbeidet. Vi er nødt til å komme oss opp av gamle hjulspor og ha en bevisst tanke om den diskurs vi har om religion i samfunnet. Ellers er det snart ikke plass til mangfold lenger.