Etter årevis med fortielser og et utall kostbare utredninger vedtok styrene ved Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst rett før jul å gå videre med planene for nytt storsykehus i Oslo. Estimert pris: 50 milliarder kroner.
Vedtaket innebærer blant annet å legge ned og selge Ullevål sykehus. Regjeringen, med statsråd Kjerkol i spissen, varslet allerede i april i fjor om statlig regulering hvis det ikke ble slik de ønsket.
Vedtakene var forhåndsbestilte og som forventet fra styrenes side. Selv om enkelte styremedlemmer uttrykte sterk bekymring for kostnader og omfang var det bare de ansattes representanter som stemte i mot.
Helsevesen på bristepunktet
Siden helseforetaksmodellen ble innført i 2001 har antall sengeplasser på sykehusene i Norge blitt halvert, fra rundt 20000 til ca 10000. En stadig økende frustrasjon og fortvilelse har kommet til uttrykk blant pasienter, fagfolk og lokalpolitikere over hele landet. Nesten hver dag kan vi lese om et offentlig helsevesen på bristepunktet av hva de ansatte makter. Foretakenes krav til besparelser og inntjening gjør det nærmest umulig å holde ut i jobbene over tid. Mange dyktige fagfolk slutter og går over til det private helsevesenet, som er i rask vekst. Nå er det vanlige folks tur, og det er slutt på å overkjøre lokaldemokratiet, sa regjeringen høsten 2021.
I dag vet de fleste at vanlige folk må vente i lange køer hvis de trenger offentlig helsehjelp. Vi har også forstått at lokaldemokratiet ikke gjelder, hvis det ikke passer styresmaktene. I Oslo ønsker både bystyret, alle bydelsutvalgene, samtlige fagforeninger ved Oslo Universitetssykehus og befolkningen å bevare og videreutvikle Ullevål sykehus. De ønsker også å bevare Rikshospitalet og Gaustad og bygge Aker til et lokalsykehus for befolkningen i Groruddalen.
I dag vet de fleste at vanlige folk må vente i lange køer hvis de trenger offentlig helsehjelp
Nedleggelse truer
Legges Ullevål ned vil blant annet Norges beste akutt- og traumesenter ødelegges. Regionens tilbud til fødende og psykisk syke vil også bli drastisk redusert. Gaustad sykehus skal etter planene omgjøres til administrasjonslokaler, og pasientene skal flyttes til høybygg nederst ved Sinsenkrysset. Rikshospitalet mangler tomteareal til nybygg, og utbyggingen må derfor skje inni dagens bygningsmasse.
Det er snakk om massive høybygg, hvor blant annet faren for smittespredning ved nye pandemier vil være overhengende. Byggeperioden beregnes til 12-20 år, og det landsdekkende sykehuset skal samtidig holdes i drift og tjene penger. Man kan bare forstille seg de påkjenningene som pasienter, personale og pårørende vil oppleve i perioden.
Ullevål har på sin side et stort disponibelt tomteareal, ligger sentralt og er lett tilgjengelig via innkjøringsveier og kollektivtilbud. Sykehuset kan moderniseres og bygges ut, uten å forstyrre driften nevneverdig. Det vil i tillegg kunne medføre en besparelse på rundt 20 milliarder kroner, sammenliknet med planene for det nye Rikshospitalet.
Setter helsetilbudet i fare
Gode helsetilbud har på mange måter vært hjertet i velferdsstaten, men helseforetaksmodellen er i ferd med å ødelegge dette. Ved å tvinge igjennom det gigantiske prosjektet i Oslo setter regjeringen også helsetilbudene i resten av landet i fare. Andre sykehusprosjekter i regionen utsettes på ubestemt tid, på grunn av de enorme kostnadene. Rikshospitalet vil være en byggeplass i årevis framover, og summen som kostnadene i dag estimeres til, vil med all sannsynlighet overskrides kraftig. Og midt oppi det hele skal det altså fortsatt spares og tjenes penger på driften. At regjeringen stadig insisterer på at dette er den beste løsningen, er ikke til å fatte.