I Vårt Land 02.03.23 kan vi lese at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker omkamp om sentrale momenter i den nye tros -og livssynsloven som trådte i kraft i 2021. Nå skjer altså det som vi har advart imot. Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil frata små trossamfunn statsstøtte og sette krav til deres indre organisering og styreform. Det er helt uhørt.
I behandlingen av den nye loven foreslo Senterpartiet et antallskrav på 100 medlemmer for at menigheter og trossamfunn skulle motta statsstøtte. Kravet var begrunnet med deres ønske om økt tilsyn og kontroll. Dersom dette forslaget hadde fått støtte, ville det i praksis bety at 356 trossamfunn hadde mistet støtte. Er det dette kravet de nå på nytt vil løfte, eller er det Arbeiderpartiets antallskrav på 500 medlemmer? Dersom dette forslaget skulle gå igjennom vil over 600 trossamfunn miste statsstøtte eller bli tvunget sammen i unaturlige sammenslutninger. Og det er alvorlig. Bare innenfor kristne trossamfunn har vi et helt spekter av menigheter, og det mangfoldet er bra, fordi det betyr at ulike mennesker kan finne sitt åndelige hjem.
Trossamfunnene er bevisste, og det har skjedd endringer
Nok en gang tar også Senterpartiet og Arbeiderpartiet opp sin likestillings-kjepphest om krav til 40 prosent kjønnsrepresentasjon i ulike råd og styrer i tros- og livssynssamfunnene. Det til tross for at selv likestillingsombudet har sagt at dette vil være et lite hensiktsmessig grep å gjøre; denne type endringer må vokse frem innenfra og naturlig over tid for at de skal være verdt noe. For trossamfunnene er bevisste, det har skjedd endringer i «ønsket retning» de siste årene, om enn dette tar litt lengre tid enn på andre samfunnsarenaer. Dette er endringer man ser som et resultat av dialog, bevisstgjøring og veiledning. I høringen til loven kom det også fram at enkelte av trossamfunnene faktisk vil få problemer med å imøtekomme krav om 40 prosent mannlig representasjon i sine styrer, så hvorfor i alle dager kan ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet la trossamfunnene få finne ut av dette selv?
Skal vi ha det sånn i menighetene våre, at når vi ser et nytt fjes i forsamlinga på en gudstjeneste eller et møte så skal vi lure på om vedkommende er en som er på oppriktig søk etter evangeliet, eller om det er en hemmelig utsending fra statsforvalteren?
Mistenkeliggjøring av tros – og livssynssamfunnene
Så vet vi godt hvor vi har Arbeiderpartiet i spørsmål om trossamfunn og kristne organisasjoner. «Noe må faktisk overstyres» sa stortingsrepresentant Kari Henriksen i et innlegg i VL 24/3/2020 og viser til Arbeiderpartiets tilnærming til tro- og livssynssamfunn i Norge.
Men Senterpartiet har tradisjonelt stått side om side med KrF i trospolitikken, og i forbindelse med behandlingen av den nye trossamfunnsloven så vi dessverre helt nye takter. Senterpartiet kom blant annet med et eget forslag om «uanmeldte inspeksjoner og tilsyn i trossamfunnene». Man må virkelig spørre seg hva dette forslaget kan minne om. Skal vi ha det sånn i menighetene våre, at når vi ser et nytt fjes i forsamlinga på en gudstjeneste eller et møte så skal vi lure på om vedkommende er en som er på oppriktig søk etter evangeliet, eller om det er en hemmelig utsending fra statsforvalteren?
Det betyr noe hvilket parti som sitter med hånda på rattet i tros- og livssynspolitikken
Slike forslag er ikke noe annet enn et utrykk for utidig mistenkeliggjøring av tros – og livssynssamfunnene, men man må jo spørre om dette er noe Senterpartiet vil ta opp igjen i sin omkamp om loven og om det er denne linjen de nå vil legge seg på i tros- og livssynspolitikken?
Trossamfunnene er mål i seg selv, ikke midler
Disse partiene nekter altså å ta innover seg at trossamfunnene dypest sett er frivillige organisasjoner med sin autonomi og egenart. De er et mål i seg selv, ikke et middel til å oppnå Senterpartiets og Arbeiderpartiets politiske mål. Ja, de må gå fri fra statlig overstyring!
Kontroll og overstyring er det motsatte av dialog og tillit, og den dialogen og tilliten vi har mellom trossamfunn og stat i dag, er både verdifull og unik, med andre ord en verdi vi skal hegne om.
Det betyr noe hvilket parti som sitter med hånda på rattet i tros- og livssynspolitikken.
KrF ønsker å føre en aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk med respekt for trossamfunnenes selvstendighet.
[ Bli med på søndagsskole med Jimmy Carter som lærer ]