25. mars feirer mange belarusere sin frihetsdag. På denne dagen i 1918 ble Belarus uavhengig fra det russiske imperiet, noe som var et stort og viktig historisk steg.
Etter at Lukasjenka kom til makta, ble frihetsdagen flyttet til 3. juli, dagen for frigjøringen av hovedstaden Minsk fra nazistene etter 2. verdenskrig, også er en viktig historisk dag. I dag er Belarus eneste tidligere sovjetrepublikk hvor frihetsdagen ikke er knyttet til løsrivelsen fra Sovjetunionen.
25. mars har blitt en politisk viktig dag som feires av de belarusiske demokratibevegelsene og diasporaen, også her i Oslo. I Belarus blir man arrestert for å markere dagen.
Utbredte arrestasjoner
Arrestasjonene fortsetter å øke. Ifølge representanter for den belarusiske valgte president i eksil, Svjatlana Tsikhanowskaja, arresteres det daglig 17 personer av politiske årsaker. Antallet politiske fanger har nådd 1.459 personer, ifølge menneskerettighetssenteret Vjasna. En av disse er Vjasnas egen leder, Ales Bjaljatski, som fikk Nobels Fredspris i desember. Han ble nettopp dømt til 10 års fengsel.
I tillegg til Lukasjenkas massive undertrykkelse av kritikere, begynner det repressive maskineriet også å vende seg mot selve regimet. 9. mars signerte Lukasjenka en ny lov som innebærer dødsstraff for høyforræderi og er myntet på tjenestemenn og personer som innehar offentlig verv, inkludert militært personell. Den skal «styrke arbeidet mot ekstremistiske (terroristiske) og anti-statlige forbrytelser».
Ifølge representanter for den belarusiske valgte president i eksil, Svjatlana Tsikhanowskaja, arresteres det daglig 17 personer av politiske årsaker
Antiterrorlovgiving brukes av autoritære regimer for å holde kontroll, men denne gangen rettes den altså mot de som støtter regimet. Dette kan være et forbyggende tiltak, inspirert av den sovjetiske kampen mot dissidenter, men kan også være svar på dissidens i Lukasjenkas nærmeste krets. Uansett årsak tyder mye på at nervene er i spenn og paranoiaen forsterkes.
Belarus er den siste tidligere sovjetrepublikk og det siste land i Europa som fortsatt har dødsstraff. Siden uavhengigheten har over 300 dødsdommer blitt avsagt
Eneste med dødsstraff
I Sovjetunionen spilte dødsstraff en svært viktig rolle, ikke bare for drap, men også økonomiske forbrytelser eller det å være «fiende av folket», en vag anklage som kunne brukes til alt. Representanter fra de nåværende politiske institusjonene og KGB er i mange tilfeller arvinger etter de som utførte massehenrettelser av dissidenter i Sovjetunionen. Det er nok spesielt nervepirrende at de nå selv kan bli henrettet.
Belarus er den siste tidligere sovjetrepublikk og det siste land i Europa som fortsatt har dødsstraff. Siden uavhengigheten har over 300 dødsdommer blitt avsagt. Dette er en av grunnene for at Belarus aldri kunne bli med i Europarådet. Som medlem av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har Belarus forpliktet seg til å «gi informasjon til offentligheten om bruken av dødsstraff», noe som ikke er fulgt opp. All av informasjon om dødsdommer er hemmeligstemplet.
Med Russlands grusomme angrepskrig i Ukraina, kan de grove menneskerettighetsovergrepene i Belarus bli glemt. Det internasjonale samfunn må ikke glemme at det fortsatt pågår en kamp for frihet og demokrati i landet. Det gjelder også for muligheten til å kunne feire sin frihetsdag i sin egen hovedstad.