Påsketid er kirkens viktigste høytid og en gledesfeiring. For mange av oss er det også en tid for ferie, avkobling, naturopplevelser og familietid. I ortodokse kirkesamfunn ble påskedag feiret nå på søndag. I flere land, blant annet i Asia, har påsken vært preget av vold, undertrykkelse og drap. Som kirke har vi et særlig ansvar for å påtale urett og vise solidaritet.
I den stille uke fikk Den norske kirke en henvendelse fra Church of Pakistan. Biskop Azad Marshall utrykker en dyp bekymring for økt vold og hat mot minoriteter i landet, både kristne, hinduer og sikher. Flere ble drept i dagene før påske. I en pressemelding 3. april skriver biskop Marshall: «Vi fordømmer på sterkest mulig måte at uskyldige sivile rammes på grunn av deres tro eller etnisitet (...), og ber de pakistanske myndigheter ta ansvar for alle sine borgere». På vegne av Den norske kirke formidlet jeg tilbake vår sterke støtte til en utsatt kirke.
Preget av voldshandlinger og angrep
I Jerusalem har i år den kristne påsken, den jødiske pesach og muslimenes ramadan falt sammen i tid, men dessverre ikke med fredelig fortegn. Nyhetsbildet har vært preget av voldshandlinger og angrep – også inne på hellige steder som Al-Aqsa-moskeen. Også kristne kirker og hellige steder har vært utsatt, som Den lutherske kirken i Beit Jala 2. påskedag. Situasjonen i Det hellige land er svært bekymringsfull og kan fort eskalere enda mer.
Også i andre land lenger øst er det krevende tider for kristne og andre minoriteter, uten så mye medieoppmerksomhet. I en fersk rapport fra FNs spesialrapportør om menneskerettigheter i Iran, slår Javaid Rehman fast at ikke-anerkjente minoriteter som kristne konvertitter og bahaier blir utsatt for grov forfølgelse. Dette handler om arrestasjoner, varetektsfengslinger og fengselsdommer på grunn av tro. I sin rapport noterer spesialrapportøren at kristne konvertitter gjerne blir siktet med påstander om at de er en trussel mot den nasjonale sikkerhet.
I nabolandet Irak er den kristne befolkningen sunket med mer enn én million etter Irak-krigen i 2003, økt ekstremisme, terror og den grufulle terrorgruppen IS sine brutale herjinger fra 2014. Men her er det også lyspunkt. For få uker siden anerkjente Iraks president Abdul Latif Rashid religiøse minoriteters eksistens og utsatte posisjon, og gav dem rett til likeverdig statsborgerskap i landet. Dette er et viktig fremskritt for trosfrihet som Kirkenes Verdensråd og Kirkens Nødhjelp har bidratt betydelig til de siste årene.
Vanskeligere menneskerettsarbeid i India
I India er det den hindu-nasjonalistiske regjeringen under statsminister Modi som gjør livet stadig vanskeligere, særlig for muslimer og mange kristne. Flesteparten av de kristne i India er dessuten daliter, en gruppe som befinner seg nederst i det tradisjonelle kaste-hierarkiet, og er utsatt for grov diskriminering. Indiske myndigheter er ikke videre begeistret for å bli kritisert for menneskerettighetsbrudd, og det har blitt betydelig vanskeligere de siste årene med menneskerettighetsarbeid. Vårt engasjement både gjennom de lutherske kirkene i India og arbeid for trosfrihet og mot kastediskriminering er blitt vanskeligere de siste årene.
Med tydelige blodspor og skader i rommene var gudstjenestene likevel i gang igjen. Livet fortsetter
Den norske kirke har gjennom mer enn to tiår fulgt situasjonen på Sri Lanka nøye, også gjennom årene med skjør fred. Også her blir minoriteter utsatt, særlig muslimer, men også flere kristne grupperinger. Det er særlig den tamilske befolkningsgruppa som stadig utsettes for diskriminering av den singalesiske og buddhistiske majoriteten. I år er det fire år siden mer enn 250 mennesker ble drept påskedag på Sri Lanka. Angrepene var rettet mot tre kirker og tre hoteller. Sammen med Oslo-biskopene Kari Veiteberg og Bernt Eidsvig, besøkte jeg noen av disse stedene samme år. Med tydelige blodspor og skader i rommene var gudstjenestene likevel i gang igjen. Livet fortsetter. På Sri Lanka er ytringsrommet den siste tiden blitt mindre, samtidig som landet gjennomgår en dyp økonomisk og sosial krise hvor folk flest rammes av en ekstrem inflasjon.
I en påsketid hvor vi feirer oppstandelsen og kjærligheten som er sterkere enn døden, trenger vi også å minnes om at «langfredagen vedvarer». Autoritære politiske ledere med støtte fra religiøse majoritetsledere kjører ofte et rått løp mot minoritetene
Langfredagen vedvarer, men påskebudskapet gir håp
Listen kunne vært lengre. I en påsketid hvor vi feirer oppstandelsen og kjærligheten som er sterkere enn døden, trenger vi også å minnes om at «langfredagen vedvarer». Autoritære politiske ledere med støtte fra religiøse majoritetsledere kjører ofte et rått løp mot minoritetene. Og i eksemplene over ser vi at det er med ulik religiøs og politisk farge. Og med vårt naboland i øst vet vi at både overgrep mot minoriteter og krig mot naboland også gis kristen legitimitet.
Jeg vet det betyr mye for våre søstre og brødre i krevende situasjoner at vi ber for dem og husker på dem. Gjennom økumenisk arbeid og ulike nettverk er Den norske kirke også med på konkret støtte til både kirker og andre utsatte minoriteter. Kraften og utholdenheten mange av disse viser midt i en tung hverdag, gjør dypt inntrykk. La oss aldri glemme å påtale urett. Kjærligheten er sterkere enn døden. Det er påskebudskapet som trassig gir håp, ikke minst i Øst.