Den teknologiske utviklingen gir muligheter, men også noen etiske utfordringer. KrF har hele tiden advart om at tidlig ultralyd og NIPT-test vil føre oss nærmere et sorteringssamfunn. Dessverre ser våre antakelser ut til å stemme.
Våren 2020 etter Frp gikk ut av regjering og ikke lenger var forpliktet til Granavold-plattformen, ble en rekke liberaliseringer i bioteknologiloven innført. Noen av endringene som KrF var mest skeptisk til var at alle gravide skulle få tilbud om tidlig ultralyd, og at langt flere skulle få tilbud om NIPT-testen. Vi var urolige for at dette ville føre til at foster ville bli sortert bort på bakgrunn av egenskaper.
I dag virker våre antakelser dessverre til å stemme.
Handler om hva staten skal legge til rette for
Danmark, som har tilbudt tidlig ultralyd siden 2004, har hatt en markant nedgang i antall levendefødte barn med Downs syndrom. I 2004 var tallet 61, mens det i 2021 var 18.
FHI har slått fast at det er «rimelig å anta at disse rutinene vil påvirke andel levendefødte barn med Down Syndrome» også her i Norge.
Samfunnet vårt trenger ikke mindre mangfold, men mer. Vi må lage et samfunn for alle – og ikke bare for de perfekte og planlagte
Mulighetene for å lete etter informasjon i magen har utviklet seg disse årene. Og etter hvert som antall funn av Downs i svangerskapet har økt, har også antall aborter økt betraktelig.
Selv om vi som samfunn ikke er stolte av denne statistikken – skal vi aldri legge skylden på dem som tar valget. Det er ikke politikeres oppgave å moralisere over enkeltes valg. Hver familie og foreldre tar valg basert på sin situasjon. Det som er kritikkverdig, er at staten legger til rette for det.
Derfor handler denne debatten ikke om enkeltfamilier, men om hva staten skal legge til rette for og ikke. Det handler om hvilket samfunn vi vil ha og hvilke verdier skal ligge til grunn for det lovverket som skal håndheve de teknologiske mulighetene.
Hvilket samfunn vil vi ha?
Samfunnet vårt trenger ikke mindre mangfold, men mer. Vi må lage et samfunn for alle – og ikke bare for de perfekte og planlagte. Vi står i fare for å gjøre nåløyet trangere når vi tillater omfattende sykdomstesting av det ufødte liv. Mange barn med kromosonendringer i sitt DNA kan leve gode liv.
Ikke minst, hvilke signaler sender vi til de som lever gode liv med Down syndrom eller andre kromomavvik – med dagens politikk? Vi stadig tøyer strikken for å bruke teknologien til å sortere bort det som ikke passer inn i «malen». Etiske vurderinger må hele tiden være styrende for den teknologiske utviklingen.
Derfor må vi stille oss spørsmålet, hvilket samfunn vil vi ha? Hvis vi faktisk mener et samfunn hvor det er plass til alle, da kan vi ikke ha en politikk som sender tydelige signaler om at noen mennesker er mindre verdt enn andre.
Det er med en bismak i munnen, jeg stiller spørsmålet: «Hva var det vi sa?»