Jeg holdt på å få kaffen i vrangstrupen her om dagen, da jeg hørte på radio at landsmøtet til Kristelig Folkeparti gikk inn for å utrede utbygging av kjernekraft i Norge, med Kjell Ingolf Ropstad som hovedtalsmann.
[ Dette kom KrF fram til under landsmøtet ]
Jovisst er det strømkrise og klimakrise, men når en begynner å se til kjernekraft – utslippsfri og uendelig – mister en hodet. For spørsmålet om kjernekraft handler om kjerneverdiene til KrF, på helt andre vis enn partiet aner.
Om utslippene skulle gå ned, energiforbruket opp og sikkerhetsproblemene løses – slik optimistene ser for seg – står vi overfor et problem vi bare aner konturene av: en eskalering av produksjonen, forstått rent fysisk.
Fremtidskostnadene øker
La oss gå veien gjennom begrepet entropi, hentet fra termodynamikken. Produksjon av varer handler om gjennomstrømning av energi og materialer, der begge omsettes og omdannes på veien fra kilde (råvarer) til sluk (forurensning, avfall). Entropi betyr uorden; energien «uttynnes», spres for vinden og er umulig å gjenvinne; dermed må «frisk» energi skaffes til veie. Materialene følger en annen linje: de spres gjennom omsetning, og blir mindre tilgjengelig.
Problemet er at det koster å gjenopprette orden (opprydding, sortering, gjenvinning rensetiltak, reparasjoner). Entropi er som ånden på flaska; når den er sluppet ut, er den vanskelig å få tilbake. Og den fysiske entropien forplanter seg til økonomisk entropi: oppsamling av tap, akkumulering av kostnader. Verdifulle og begrensede naturressurser omsettes til avfall og miljøskadelige utslipp; kildene tømmes, og slukene tettes. Framtidskostnadene øker; veksten undergraver seg selv.
Det sier seg selv at disse problemene vil øke i takt med omfanget av produksjonen. Om energitilgangen skulle øke og i prinsippet være uendelig – slik noen ser for seg – og klimaproblemene løses, vil altså et annet problem tårne seg opp.
Framtidskostnadene øker; veksten undergraver seg selv
Konsekvensene rammer alt liv
Men heller ikke dette er det hele bildet. Klimaproblemene – hvor alvorlige de enn er – strekker seg langt ut over følgene for oss mennesker og «våre barnebarn». Konsekvensene rammer alt liv og forutsetningene for liv, livet som er ukrenkelig for KrF i andre sammenhenger. Naturbetingelser endres og naturområder ødelegges, habitater og næringskjeder rammes, arter desimeres eller forsvinner. FNs naturpanel sier da også klart at økonomisk vekst er hovedårsaken til eskalerende naturtap.
Mitt poeng er at dette trykket mot naturen og våre medskapninger ikke vil avta selv om klimautslippene reduseres – hvis produksjonen og den økonomiske veksten fortsetter, slik vi har sett at den vil gjøre med stadig økt energitilgang. Heller ikke fornybar energi løser dette problemet, enhver energiutbygging fordrer inngrep i naturen.
Elefanten i rommet er forholdet mellom menneske og natur. Vår påvirkning av naturen utgjør et like stort framtidsdrama som klimaendringene. Og antroposentrismen er åpenbar: Vi snakker helst om ressurser som er til nytte for oss selv. Og når KrF snakker om livets ukrenkelighet, er det det ufødte menneskeliv det handler om, ikke det tause mangfoldet av liv generelt.
Når KrF snakker om livets ukrenkelighet, er det det ufødte menneskeliv det handler om, ikke det tause mangfoldet av liv generelt.
Egenverdien i alle levende organismer
Vi ser nå en gryende bevissthet om felleskapet i alt liv. Mer og mer erkjenner vi egenverdien i alle levende organismer, uavhengig av deres nytte for mennesker. De fleste arter er eldre enn oss, og utgjør evolusjonsmessige forutsetninger for mennesket. Det er all grunn til ydmykhet på artens vegne.
Men noe er i ferd med å snu. Mange unge har begynt å kjenne på økosorg og meningstap, noen aksjonerer både mot klimaproblemer og naturtap. Det kan se ut som om ungdommen mer enn før vender seg mot naturglede og innlevelse, med den opplevelsen av mening som ligger der. De søker forsoning med naturen.
Mitt hovedanliggende har vært å vise at miljøkostnadene kommer til å eskalere selv om tilgangen på utslippsfri energi skulle øke. Det kommer til å slå tilbake; prisen er for høy. Og intet tre vokser inn i himmelen.
Er det virkelig økonomisk vekst KrF ønsker å prioritere? Jovisst skal vi arbeide mot fattigdom og ulikhet, men veien går ikke gjennom uendelig vekst. Jeg tenkte virkelig at åndskreftene i partiet var sterkere enn driften mot den brede vei.
[ Tunge Ap-lag vil utrede atomkraft i Norge ]