Hva er sjelesorg – og hvordan skiller det seg fra andre samtalepraksiser? Det er er tema når Marit Bunkholt er gjest i podkasten til Åste Dokka.
– Du sier «jeg er prest, og jeg kan snakke med mennesker». Så kommer mennesker, og sier «jeg er menneske og vil snakke med deg». Det er jo helt fantastisk, sier Marit Bunkholt.
– Og så koster vi ingenting. Vi er finansiert opp. Det skulle jeg ønske flere visste, for det er så langt kø på mange andre samtaletilbud.
Bunkholt er prost i Nordre-Aker prosti i Oslo, og var tidligere lærer i sjelesorg på praktikum på Teologisk fakultet – hvor hun forøvrig også var lærer for Åste Dokka.
– Sjelesorg er ikke et godt ord, men det er vanskelig å finne et alternativ. Når vi beskrev faget for teologiske studenter kalte vi det på et tidspunkt «profesjonelle samtaler i kirken». Det er jo en tolkning. Ordet sjelesorg er vanskelig å bruke, men vi har ikke noe alternativ, og jeg beklager det.
Vi koster ingenting. Vi er finansiert opp. Det skulle jeg ønske flere visste, for det er så langt kø på mange andre samtaletilbud.
Profesjonell og eksistensiell
I samtalen forteller Åste Dokka at hun ofte har åpnet sjelesorgsamtaler med spørsmålet: «Hva kommer du med?»
Hva sjelesorg egentlig er, er ikke helt opplagt, mener Bunkholt – blant annet fordi det ikke er noe som «tilhører» de kirkelig ansatte, men bedrives av en rekke andre aktører i samfunnet.
– Jeg har fortalt prestestudenter at de lærer om «eksistensielle samtaler i en kirkelig setting som i en forstand bedrives av en profesjonell». I den beskrivelsen er det mange ord å gripe tak i. Jeg bruker ordet profesjonell fordi vi må sikre en kvalitet, at folk oppfører seg ordentlig i disse sammenhengene. Eksistensiell fordi det peker mot vår spesialkompetanse i kirken – livet, døden, håpet alt det der. Og fordi samtalen omhandler noe den andre oppfatter som viktig.
Og så har begrepet en historie som forkynnelse for den enkelte, forteller Bunkholt.
– Det var en ekstremt autoritær tilnærming. Men så kom en dreining i forrige århundre, hvor den andres behov kommer over prestens behov for å forkynne. Så har kanskje tradisjonene nærmet seg hverandre litt. Det er en andre som er i fokus, samtidig som den som samtalepartner har noe å bringe, og som prest har du med deg evangeliet inn.
Lytte – eller presentere løsninger?
Bunkholt mener at en av de største farene for en som bedriver sjelesorg, er å være for rask.
– Det er jeg helt sikker på. «Å, du er ensom? Vi har torsdagstreff klokka elleve». Men du kan ikke forutsette at en ensom søker fellesskap. Det kan også være at du vil forstå bedre hvorfor du er ensom, eller ønsker å leve i ensomhet uten å kjenne på skam.
Hør hele podkasten her:
